«Ja kom, Herre Jesus»

Åp.22,16-21

Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde vi en jente i klassen som hadde god greie på det som hadde med Jesu gjenkomst å gjøre. Hun hadde laert det hjemme, og fortalte i detalj hvordan det skulle skje. Det skremte oss jentene, jeg husker at jeg ble skikkelig redd. Og jeg hadde ikke bruk for å vite det. Skremte mennesker er ikke godt for noe.

Når Jesus kommer er det en god venn vi får gjensyn med. Det er ham vi har snakket fortrolig med i bønn, fått del i ved nattverden og blitt i familie med ved dåpen. Det er han som har gitt oss en ny sjanse når vi har gjort noe dumt, som gir oss mot til å gå videre når livet er hardt, som sender oss støttende medmennesker når vi er slått ut. Det er han som elsker hvert skapte menneske, som ser og hører og vet om oss og vårt. Han er raus med tilgivelse og nåde. For meg er det ikke skremmende lenger, men godt å tenke på at en gang kommer han og retter opp alt som er gått i stykker. Og gjør alle ting nye.

Så er det noen som ikke vil! Og hvis du ikke vil gå inn til det evige livet og Guds naervaer, blir du igjen utenfor når døren blir lukket. Men «den som tørster kan komme, og den som vil, skal få livets vann som gave».