Han mente jeg hadde kjøpt meg inn i landet med sex.
Krizza Elisabeth Vandli (21) og to andre unge med minoritetsbakgrunn forteller om å leve i Norge.
– Tankegangen om at Norge bør vaere mer «hvitt», den er på vei tilbake hos flere politiske bevegelser. Hvorfor kan man ikke bare godta alle folkeslag?, spør Krizza Elisabeth Vandli.
– Gulinger er motbydelige
21 år gamle Krizza Elisabeth Vandli er adoptert fra Filippinene, men oppvokst på Eidsvoll i Akershus sammen med to adoptivbrødre og to kjaerlige foreldre. Hun flyttet til Kristiansand for to år siden for å ta en bachelor i økonomi ved Universitetet i Agder.
For noen uker tilbake ble hun utsatt for grov netthets og rasisme under flere bilder på sin private Instagram-konto. Hun fikk sjikanerende bemerkninger som «transe», «lav IQ», «guling», «stygg», «motbydelig» og «hore».
Men kommentaren som stakk mest hos Vandli var beskyldningen om at hun har byttet sex mot oppholdstillatelse i Norge:
– Det å beskylde meg for å kjøpe oppholdstillatelse er helt skrudd, spesielt å antyde noe seksuelt. Det var over streken, og akkurat den kommentaren sitter i meg ennå fordi jeg er redd for at folk faktisk kan tro at jeg hadde gjort noe slik, forklarer hun.
Vedkommende gikk under en falsk profil, men ble rapportert og slettet fra Instagram kort tid etter hendelsen.
eldre menn som krenker
Vandli skulle ønske at dette var den eneste rasistiske hendelsen hun har opplevd. Da hun tidligere jobbet i serviceyrket fikk hun høre både diskriminerende og seksuelt ladede bemerkninger:
– Da jeg jobbet i klesbutikk var det ofte godt voksne menn med ei utenlandsk dame på armen, som kunne si til meg at jeg også var noen de «kunne kjøpe». Jeg kunne også få kommentarer som: «Du må finne deg en som meg som kan kjøpe klaer til deg og ta vare på deg, da slipper du å jobbe i Norge» eller «Asiater er så dyre i drift», forteller hun.
Hun innrømmer at slike hendelser ikke har blitt en sjeldenhet.
– Det er ikke noe nytt å få rasistiske eller ubehagelige kommentarer. Jeg liker ikke å vise meg som en svakere person når jeg opplever slike ting. Derfor har jeg laert meg selv å ikke la kommentarene gå inn på meg lenger. Vi må bli flinkere til å si ifra når hverdagsrasisme skjer. Det er ikke greit, det er ikke slik samfunnet vårt skal vaere.
Ifølge en fersk rapport fra politiet har hatkriminalitet økt de siste årene. I fjor var det totalt 198 saker som ble registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, hvorav hatefulle ytringer utgjorde den største prosenten av type lovbrudd. Det er grunn til å tro at dette er et minimumstall og at mørketallene kan vaere høye.
lavere terskel for trakassering
De siste årene har man også sett en økning i Agder-fylkene, hvor det fra 2015 til 2017 har økt fra 23 til 33 registrerte anmeldelser.
– Denne økningen henger nok sammen med den økte bevisstheten fra politiet og at flere velger å anmelde, men vi håper at enda flere tør å anmelde når slike situasjoner oppstår, sier Kenneth Rafaelsen, avsnittsleder ved Voldsavsnittet på Kristiansand politistasjon.
Han legger til:
– Hatefulle ytringer er et generelt samfunnsproblem fordi det er lavere terskel
Han mente jeg hadde kjøpt meg inn i landet med sex. KRIZZA ELISABETH VANDLI
for å uttrykke seg på nett. Dette er et fenomen politiet prøver å ha økt fokus på når vi får inn straffesaker og som vi mener er viktig å anmelde. Ytrer man seg slik gjør man noe straffbart, understreker han.
Nestleder i Antirasistisk Senter, Mari Linløkken, mener at rasistiske holdninger som i hatefulle ytringer og hatkriminalitet har blitt et økende problem de siste årene, hvor hun ser flere rapporterer om diskriminering til Antirasistisk Senter.
– Én av årsakene kan nok vaere økende negative holdninger og den stigende bølgen av politiske ekstrembevegelser, i tillegg til at det har blitt en lavere terskel for trakassering på nett, forklarer Linløkken til KRSBY.
Nestlederen råder alle som opplever rasisme og grov trakassering til å anmelde hendelser enten til politiet eller Antirasistisk Senter, for å unngå at terskelen for hatefulle ytringer øker og at politiet får statistikk over omfanget.
– Det er alvorlig når folk blir krenket for en annen hudfarge, religion eller kjønn. Statistikken hjelper oss å forebygge noe som har blitt en del av et større samfunnsproblem. Ser vi en større økning i hatkriminalitet, vil det vaere viktig at vi setter i gang strenge tiltak i regi av politiet, forklarer avsnittsleder ved Voldsavsnittet på Kristiansand politistasjon.
Selv ser ikke Vandli for seg at hun kommer til å anmelde netthetsen i naermeste framtid fordi hun ønsker å legge hendelsen bak seg.
HOLDT EKSTRA ØYE MED På BUTIKKEN
Vandli er langt ifra den eneste personen som har følt hverdagsrasisme på Sørlandet.
25 år gamle Karar Al-mafraje kom til Norge i 2002 da han og familien måtte flykte fra diktaturregimet i Irak. Han er oppvokst på Grim og Suldalen i Kris-
Den gamle damen føler seg ukomfortabel når hun står ved siden av deg i heisen. KARAR AL-MAFRAJE
Det kom en dame som jeg trodde skulle sitte ved siden av meg på bussen, men plutselig står hun og later som om hun brekker seg. TOOBA KHOKHAR
tiansand sammen med mor og to søsken. I dag holder han på med en mastergrad i engelskfag og jobber deltid med utviklingshemmede.
Karar forteller at han har kjent på hverdagsrasismen på naert hold gjennom hele oppveksten i sør.
Han legger til at han ikke opplever like mange ubehagelige opplevelser i dag, men skulle gjerne vaert foruten fordommene mot minoritetsgrupper:
– Når man for eksempel går på bussen får man uforklarlige rare blikk fra ukjente. Den gamle damen føler seg ukomfortabel når hun står ved siden av deg i heisen. Eller holder ekstra hardt i veska når jeg er ved siden av. Ofte har jeg blitt holdt ekstra øye med på butikken. Om jeg går sammen med min mor, som går med hjiab, kjenner jeg blikkene komme og folk trekker seg unna, forklarer han med typisk sørlandsklang i tonefallet.
25-åringen understreker at han og søsknene har vaert heldige sammenlignet med da mora skulle integrere seg i det norske samfunnet for 16 år siden. Han beskriver at hun har måttet tåle både utskjelling og trusler.
Nestleder i Antirasistisk Senter mener at opplevelsene Karar beskriver ikke er uvanlige.
– Hverdagsrasisme er vanligere enn folk flest tror, og det har vi alle et ansvar for å reagere på. Dette tiåret ser vi et økende antall hendelser hvor folk får revet av seg hijaben, blir truet eller blir nektet adgang visse steder, forklarer Mari Linløkken til KRSBY.
Hatkriminalitet mot religion har naermest doblet seg fra 2016 til 2017, fra 24 til 43 registrerte anmeldelser hos Oslo Politistrikt. Ifølge politiets rapport er Islam den religionen som er mest utsatt.
– At hatkriminalitet øker må jeg helt aerlig si skremmer meg. Norge er mer hjem for meg enn Irak noen gang kommer til å vaere, det er her jeg føler meg tryggest. Det skremmer meg at debatten i politikken nesten er med på å gi rom for disse ekstreme miljøene, sier Karar Al-mafraje og legger til:
– Hvorfor skal handlingene til andre individer som ligner på meg vaere representative for meg og en hel folkegruppe?
– ALDRI NORSK NOK
Det samme spørsmålet har også 26-åringen Tooba Khokhar stilt seg selv flere ganger. Hennes bestefar kom til Norge fra Pakistan som arbeidsinnvandrer på 70-tallet, men selv er Tooba født og oppvokst på østkanten i Oslo sammen med sine to brødre og foreldre, begge med røtter fra Sør-asia.
I oppveksten ble hun mobbet for sitt etniske fornavn og fikk kallenavn som «Tuba» og «Tobakk». Selv om hun forstår fornavnet kan vaere vanskelig å uttale, synes hun de fornaermende kommentarene var krenkende. Dette har satt så dype spor i Tooba at hun vurderer juridisk å bytte til et mer vestlig navn.
Hun beskriver en barndom fylt med norske verdier, men kjenner ofte på en følelse av å aldri vaere «norsk nok».
– Uansett hvor norsk jeg er, eller hvor godt norsk jeg snakker, er det mange som ikke vil anse meg som norsk grunnet navn, hudfarge eller etnisk opphav. Ofte blir jeg fremmedgjort med spørsmålet: «Oi, du ser annerledes ut, hvor er du fra?», sier hun med tydelig Oslo-dialekt.
I tillegg til å ha blitt mobbet for navnet, har hun også opplevd flere rasistiske og diskriminerende hendelser i hverdagen.
– Jeg opplever en del stygge blikk på gata og dårligere service i butikker. En gang gikk jeg inn i en butikk, og hun som hjalp personen foran meg var hyggelig og blid. Da hun så meg komme bort, ble hun sur og virket som om hun ikke ønsket å hjelpe meg. Man føler seg forskjellsbehandlet, forteller hun.
Hendelsen i butikken er ikke den eneste. Også på bussen har Khokhar opplevd rystende krenkelser, hvor en dame illustrerer at hun brekker seg foran henne:
– Det kom en dame som jeg trodde skulle sitte ved siden av meg på bussen, men plutselig står hun og later som om hun brekker seg når hun står ved siden av meg. Deretter går hun fram og setter seg på et sete ved siden av en gutt med litt lysere hudfarge. Jeg ble satt ut og forsto ikke hva poenget hennes var eller hva hun mente med dette.
Nå har Tooba sett seg lei av rasistiske holdninger, og mener vi bør ta et oppgjør med hverdagsrasisme og fordommer i dagens samfunn.
– Det er typisk at man er redd for det man ikke kjenner til. Flere bør møte eller snakke med andre med en annen etnisk bakgrunn enn seg selv. Det kan føre til en bedre forståelse for hverandre, avslutter hun.