Pedagogikk før penger
Til tross for tydelige motforestillinger fra elever, foreldre og fagpersonale, går rådmann og oppvekstdirektør inn for en skolestruktur i Vågsbygd som skal spare kommunen for utgifter i skoledrift. Med dette settes et velfungerende opplaeringstilbud på spill.
Iinnstillingen til oppvekststyret foreslås det å legge ned skolene på Åsane og Fiskå, og lage store skoler ved Vågsbygd skole og Karuss. Oppvekstdirektøren uttaler at økonomiske fordeler ikke er eneste årsak for forslaget. Han har også tro på at større skoler vil vaere bra for laering og skolemiljø. Problemet er at det er lite belegg for å begrunne dette i relevant skoleforskning.
Det som derimot er godt dokumentert, er at skolene i Vågsbygd oppnår gode resultater med dagens struktur. Undersøkelser som kommunen selv står bak, viser at skolene har god laering og trivsel. Når man nå vurderer store endringer i skolestrukturen, er det altså en viktig del av bakteppet at man risikerer å forkaste et opplaeringstilbud som fungerer godt. For å ta en slik avgjørelse, bør man vaere sikker i sin sak.
Dessverre kan ikke skoleforskningen gi denne sikkerheten. Som det også kommer frem i innstillingen, er forskningen på skolestørrelse og opplaeringskvalitet vanskelig å konkludere ut fra. Oppvekstdirektøren selv uttaler at «vi finner ingen entydige svar». Slik sett blir bakgrunnen for forslaget ikke at forskningen sier at dette er positivt, men snarere: Vi kan ikke konkludere entydig at det er negativt. Det er et meget tynt grunnlag for en så viktig avgjørelse.
Når forskningen ikke kan å gi et tydelig svar, bør man lytte til dem som kjenner den lokale opplaeringsarenaen best. Her er rådene ganske klare. I høringsuttalelsene til utredningen av skolestruktur, er det ingen som støtter strukturen rådmannen nå foreslår. Tvert imot er det klare motforestillinger fra elevråd, foreldreutvalg, skolestyrer og utdanningsforbundet. Det er bred enighet om at vi bør beholde to ungdomsskoler i Vågsbygd.
Utdanningsforbundet uttaler at de er «bekymret for ungdomsmiljøet dersom ungdomstrinnet blir sammenslått», og at det i en så stor skole kan bli vanskelig å utvikle de naere relasjonene som er viktige for å fremme trivsel og forebygge utfordringer i ungdomsmiljøet. Dette bør lyttes til.
Det er også en viktig del av bakteppet at ungdomstrinnet bevisst ble delt i to skoler for 17 år siden. Fagfolk ved begge ungdomsskolene uttaler at dette har vaert vellykket, og de tidligere nevnte undersøkelsene støtter at skolene i dag klarer å følge opp elevene på en måte som fremmer trivsel, tilhørighet og laering. Det er vanskelig å forstå at oppvekstdirektøren vil gå tilbake til én felles ungdomsskole. Det er også vanskelig å forstå at dette blir kalt for en «fremtidsrettet» løsning, når det kan oppleves som å gå 17 år tilbake i tid.
Jeg håper oppvekststyret velger å sette pedagogikken først når de samles på mandag. Lykke til!
Det er en viktig del av bakteppet at ungdomstrinnet bevisst ble delt i to skoler for 17 år siden. Fagfolk ved begge ungdomsskolene uttaler at dette har vaert vellykket