Det er noen store forskjeller på det å utøve faget journalistikk, og det å kunne skrive hva man vil.
Tarjei Leer-salvesen, journalist
Sosiale medier innebaerer en revolusjon for ytringsfriheten. Det er et stort samfunnsgode at alle kan komme til orde med det de måtte ønske.
●For oss som jobber med tradisjonell journalistikk, innebaerer den endrede virkeligheten mange slags utfordringer. Vi får tips gjennom nye arenaer. Vi blir motsagt og gått etter i sømmene på en helt annen måte enn før. Og vi får konkurranse.
●For dem vi skriver om, er også hverdagen annerledes. Artiklene blir delt og kommentert. Noe av kritikken treffer, og noe bommer. I sum tror jeg vi som journalister blir presset til å bli bedre. Men for en del av intervjuobjektene våre, har hverdagen har blitt tøffere nå. Hetsen sitter løst ved en del tastaturer.
●Alle kan bli journalist, det er ikke en beskyttet yrkestittel. Men det er noen store forskjeller på det å utøve faget journalistikk, og det å kunne skrive hva man vil.
●For at noe skal vaere journalistikk, må det ha blitt til gjennom en prosess der man følger spillereglene i Vaer varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Det er altså de yrkesetiske rammene vi jobber etter, som definerer en tekst (eller et bilde) innenfor eller utenfor faget journalistikk. Her avkreves vi uavhengighet, det stilles krav til aktsomhet, redelighet, tilsvarsmulighet og i noen sammenhenger også såkalt samtidig imøtegåelse.
●Jeg har hatt mange mediejobber de siste tyve årene. Gjennomgående har jeg hatt som jobb å snakke med tipsere og kilder. Noen av sakene lager vi. Det få lesere er klar over, er hvor mye av jobben min som undersøkende journalist som går med på å undersøke saker vi vurderer at ikke kan stemme.
●Jeg vil gjerne dele et eksempel på dette, gi dere noen få linjer om en sak som ikke kom på trykk, bare for å gi dere et inntrykk av hva journalistikkfaget kan vaere.
●En kollega kom i slutten av forrige uke til meg og sa jeg burde lese på Facebook-siden som kaller seg «Sørlandsnyhetene».
●«ORDFØRER FURRE UTTALER AT HAN ER REDD FOR AT BYSTYRET SKAL FYLLES OPP AV PENSJONISTER OG HUSMØDRE. NÅ HAR HAN FORSØKT Å REDIGERE BORT SINE UTTALELSER FRA VIDEOEN I FELLESNEMNDA. TAR HAN EN «TRUMP»?» står det med store bokstaver. «Lik og del!» står det avslutningsvis.
●I den usignerte artikkelen hevdes det ordfører Harald Furres uttalelser i fellesnemndas debatt om honorarer til politikerne i den nye storkommunen har blitt lovstridig manipulert i etterkant.
●Hvis dette hadde vaert riktig, ville det vaert en sensasjon, og utvilsomt noe Faedrelandsvennen burde skrive om.
●Men «Sørlandsnyhetene» har ikke benyttet seg av verktøyene som er selvfølgelige for oss, som å gi ordfører og administrasjon rett til å imøtegå påstanden om manipulasjon og lovbrudd. Et annet verktøy vi har, og som alle andre også har, er offentlighetsloven. Originalopptaket av hva som foregikk i bystyresalen den dagen er et dokument i lovens forstand, og vi kan be om innsyn i den filen. Det gjorde jeg. Når jeg sammenligner originalen med den publiserte filen ser jeg at ordskiftet på kommune-tv slett ikke har blitt manipulert.
●På Facebook kan man spre en slik sak raskt og effektivt. Man kan velge å kjøpe ekstra rekkevidde gjennom å betale for det. Men budskapet blir ikke mer sant av den grunn.
●Hvis jeg hadde jobbet for nettstedet Faktisk.no, ville jeg kategorisert utsagnet om manipulasjon som «faktisk helt feil». Verken ordføreren eller administrasjonen har manipulert den aktuelle videofilen.
●I denne konkrete saken skrev jeg for ordens skyld til den anonyme siden «Sørlandsnyhetene». En anonym person svarer, uten å opplyse hvem som er artikkelforfatter og foreløpig uten å gi en god forklaring på hvordan de hadde grunnlag for å påstå at videoen var manipulert.
●Nå var dette bare ett eksempel. Vi undersøker en mengde saker, og publiserer ikke faktasjekker av alt. Vi forsøker å gi dere lesere saker som er sjekket. Det er det som er faget vårt som journalister.
●Lik og del!