Kraftig kritikk mot omkamp
Tidligere leder av by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune er én av flere naboer som retter kraftig kritikk mot omkampen om boligblokka under Hamreheia.
– Vi ble litt overrasket over den snuoperasjonen. Vi trodde saken var konkludert, sier Finn Aasmund Hobbesland til Faedrelandsvennen.
Hamreheia-beboeren er kjent som direktør for samfunnskontakt og planprosesser i Nye Veier AS. Han ledet by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune fra 2010 til 2015.
Og han bor i Bergstien. I skråningen bortenfor vil Agderbygg reise en fem etasjers blokk med 25 leiligheter.
– VELDIG UNDERLIG
For to måneder siden var det et enstemmig by- og miljøutvalg (BMU) som stemte ned boligblokka etter en befaring der naboer argumenterte heftig for sin sak.
Torsdag kommer saken til ny behandling som følge av «ny informasjon» i saken.
Nytt er at bygget er senket én etasje, eller tre meter. Men viktigst: For tre av de fire eiendommene på skrenten bak er det planer om å rive og utvide, i tråd med reguleringsplanen fra 2015.
Dermed er ikke risikoen ved å sprenge ut fjellet under like stor, mener Agderbygg.
2015-planen var ikke omtalt i sakspapirene forrige gang. Så i stedet for at saken går direkte videre til bystyret, har ordføreren anmodet om ny behandling i BMU, før bystyret behandler saken i januar.
– Å forholde seg til eksisterende reguleringsplaner burde ikke komme overraskende i en plansak. Dette er kunnskap kommunen har, så etter mitt skjønn er det veldig underlig at en godkjent reguleringsplan brukes som argument. Det er mulig det finnes en god begrunnelse for sakens vending, men vi er ikke blitt forelagt den, sier Finn Aasmund Hobbesland.
– Må IKKE LA SEG PRESSE
Faedrelandsvennen omtalte omkampen i forrige uke, etter dette fant han og tre naboer ut at de ville rette et kritisk brev til etaten, med kopi til utvalget.
Naboene er bekymret for skader på boligene sine. Da Agderbygg reiste blokka hundre meter unna i 2004-2005 skal gulvflisene ha sprukket i tre av fire boliger.
– Hele huset ristet i et halvt år, sier Ole Holbaek-hanssen, som har ført brevet i pennen.
Etter lang kamp ble skadene dekket av forsikringen, og han var glad politikerne lyttet under befaringen i september. Men så kom den overraskende nyheten i forrige uke.
– Politikerne må ikke la seg presse. De er vel der for å ivareta innbyggernes interesser, og ikke utbyggernes, sier Holbaek-hanssen.
De øvrige to som har skrevet under er Reidar Lien og Tom Fedog, sistnevnte kjent som oljeservice-seriegründer og direktør for Stimline.
Utvalgsleder Stian Storbukås (Frp) uttalte i forrige uke at han så for seg utbygging i en form da grøntområdet, eller skråningen, ikke har saerlig verdi.
Men forutsetningen er at sprengningsarbeidet kvalitetssikres, og utbygger påtar seg det hele og fulle ansvar om setningsskader skulle inntreffe.
– I innstillingen fra kommunen er det sagt at dette må håndteres som et privatrettslig forhold. Det synes vi er for dårlig når kommunen er kjent med de skader som skjedde forrige gang, sier Finn Aasmund Hobbesland.
– Men er ikke fortetting på slike steder god byutvikling?
– Vi mener ikke tomta er egnet for utbygging. Når det er gjort forsøk på å kjøpe den tidligere er det avfeid med at den skal ligge som en grønn lunge. At den nå plutselig er egnet for utbygging synes vi er underlig, svarer den tidligere lederen for byog samfunnsenheten, med drøyt 20 ansatte som arbeider med klima og miljø, naeringsutvikling, samfunnsendringer, levekår og areal- og transportplanlegging.
– Må FREMMES På NYTT
Plan- og bygningssjefen i kommunen avviser at utbyggere kommer foran innbyggere.
– Det er BMU som har bedt om at saken kommer tilbake. Hvis politikerne føler en sak er mangelfullt opplyst, og vi ser at vi kan supplere, må vi fremme saken på nytt med de opplysningene, sier Venke Moe.
– Reguleringsplanen for Hamreheia er fra 2015. Hvorfor er den ikke nevnt?
– Denne plansaken i Kuholmsveien er også en 2015-sak. Men av spesielle årsaker ble den liggende, og når de ble fremmet parallelt ble ikke endringer tatt med, svarer Moe.
Hun bekrefter at man med hjemmel i plan- og bygningsloven kan stille strengere krav til utførelse og ansvar for sprengningsarbeidet, slik utvalgsleder har varslet.