– Sykehusets økonomi ikke baerekraftig
Nina Mevold har vaert sykehusdirektør siden 1. oktober og har satt seg grundig inn i helsetilstanden til Sørlandet sykehus.
Den nye sykehusdirektøren har nå satt en diagnose på pasienten hun har overtatt etter den sparkede Jan-roger Olsen. Og hun har bestemt seg for hvilken behandling som trengs for å bli friskmeldt.
Du har hatt vaert ansatt siden 1, oktober og har satt deg grundig inn i helsetilstanden til Sørlandet sykehus. Hva er diagnosen? – Dette er et godt sykehus med dyktige medarbeidere og god faglighet. Men økonomien er ikke baerekraftig, så vi må redusere utgiftene med 200 millioner kroner de neste tre-fire årene. Det kan ikke utsettes lengre, for vi må ha penger både til investering i nytt utstyr, oppgradering av bygg og penger til å betale lån på det nye psykiatribygget. Dessuten er det indikasjoner på at det er for store variasjoner i kvaliteten på behandlingen pasientene får.
I en kronikk i Faedrelandsvennen skriver du at «kvaliteten skal vaere like god i alle deler av virksomheten». Hvor er svakhetene?
– Det er variasjoner på ventetid og fristbrudd, noen steder innenfor pakkeforløp for kreft hvor vi ikke klarer å overholde tidsfristene, selv om vi generelt har gode resultater på pakkeforløp. Dessuten ser vi at bruken av sykehuset i befolkningen varierer noe, og det er ulikheter som vi ikke helt kan forklare.
Du har satt i gang et forprosjekt som varer fra desember 2018 og ut februar 2019. Seks personer i halv stilling pluss representanter for hver klinikk skal legge grunnlaget for å planlegge en kraftig omlegging av hvordan sykehuset drives fra 1. mars neste år. Under JanRoger Olsen ble det gjort flere forsøk på å øke produktiviteten og effektiviteten. Hva gjør at du kan gjøre det bedre?
– Forsøkene førte til forbedringer. Det har blant annet ført til at vi utfører flere operasjoner enn noen gang. Og så er det ikke bare jeg som skal gjøre det, det er hele organisasjonen. Jeg vet jeg har foretaksledelsen med meg, og har opplevd at de ansatte også forstår alvoret i situasjonen og vil jobbe for å forbedre oss. Tidligere ble det forventet at de ansatte skulle håndtere både forbedringsprosjekter og den daglige driften. Vi kommer til å sørge for at det blir satt av nok ressurser til å gjennomføre prosjektet, uten at det skal gå ut over pasientene. Vi vil ha et bredere perspektiv og se hele driften under ett og jobbe systematisk med programmet. Vi skal se på muligheter med teknologi. Talegjenkjenning, at pasientene kan sjekke ut og inn selv og vi har sett at vi har flere merkantilt ansatte enn gjennomsnittet ved andre sykehus. Vi skal se om det er kapasitet noen steder, som kan brukes andre steder.
Jan-roger Olsen gjennomførte en endring der sykehuset ble delt inn i klinikker med stedlig ledelse og budsjettansvar for å få kontroll over økonomien. Det skulle vaert foretatt en evaluering av denne av klinikkstrukturen, hva skjer med den?
– Vi kom ikke i mål økonomisk med den klinikkstrukturen, men vi vet jo ikke hvordan det hadde gått uten det. Samtidig er det slik at en hver organisering har fordeler og ulemper. Og vi ser nok at inndelingen i klinikker har som svakhet at det ikke ble jobbet godt nok på tvers av lokasjonene i sykehuset med fagutvikling. Vi skal allerede mandag førstkommende planlegge en evaluering av dette.
Produktiviteten ved sykehuset har stupt de siste årene, og styret får jevnlig beskjed om at det er ansatt flere enn budsjettert. Blir det oppsigelser når du skal spare inn 200 millioner?
– Vi har som mål å prøve å unngå oppsigelser, men vi kan aldri garantere det. Men i 2004 ble bemanningen redusert med nesten 200 ansatte, nesten uten oppsigelser. Dessuten vet vi at det blir stadig flere eldre, flere som overlever kreft, for eksempel, men må leve med senskader som de trenger sykehusets hjelp til.
Du har uttalt at «vi kan ikke lenger skyve utfordringene foran oss og prioritere for lite penger til investeringer». Hva mener du med det?
– Styret reduserte kravet om overskudd på årets drift fra 75 til 40 millioner kroner, det er å skyve problemene foran oss. Nå er vi nødt til å tilpasse driften til budsjettet
Du vil vurdere å konkurranseutsette noen funksjoner. Hvilke?
– Vi har ikke tenkt konkret på hva det kan vaere. Det er mer ett uttrykk for at vi ønsker å snu hver stein for å få kontroll på økonomien. Og i løpet av kort tid har vi fått inn 120 ideer om stort og smått som kan gjøre oss bedre,
Hvor står arbeidet med å etablere Sørlandet sykehus som universitetssykehus?
– Det er ikke aktuelt å jobbe for universitetsstatus. Helse Sør-øst har gitt beskjed om at de ikke planlegger å søke status som universitetssykehus for Sørlandet sykehus, og det er de som må søke departementet om lov. Men forskning og innovasjon er ett av fire delområder vi har i programmet. l.
Har du gitt opp håpet om universitetsstatus?
– En kartlegging forskningsavdelingen gjorde viser at det er godt stykke igjen. Mens vi tidligere var det landet i Norge som forsket mest uten å ha universitetsstatus, er vi nå på tredjeplass. Vi ønsker å ta tilbake førsteplassen.
Det er etablert en komité under ledelsen av Terje Damman som på vegne av flere kommuner skal jobbe for å få universitetstatus. Kan de like godt legge ned arbeidet?
– Det er flott det er aktører som engasjerer seg, men sykehuset deltar ikke i den komiteen. Vi håper de vil fortsette å vaere opptatt av at sykehuset skal utvikle seg innen forskning og utdanning.
I årevis har sykehuset lidd under store konflikter mellom Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Hva vil du vaksinere med?
– Vi har nå en utviklingsplan til 2035 som ikke innebaerer noen store endringer i funksjonsfordelingene. Framover skal vi jobbe stødig, og det skal jobbes enda mer systematisk med kommunikasjon internt. Det er viktig at hele organisasjonen informeres og blir med på laget.
Vi har som mål å prøve å unngå oppsigelser, men vi kan aldri garantere