Hennig-olsen Is investerer 350 millioner
Hennig-olsen Is ruster til iskamp og investerer nå 350 millioner kroner i nye bygg, nyttt utstyr og nye produksjonslinjer. – Ny teknologi vil gjøre oss mer effektive og konkurransedyktige, og gir oss mulighet til nye produkter, sier direktør Paal Hennig-o
– Vi skal investere i nytt utstyr, bygninger, energieffektivisering og miljøvern, oppsummerer Paal Hennig-olsen, administrerende direktør i Hennig-olsen Is.
Han står på toppen av bedriftens splitter nye renseanlegg, og kan fortelle at iskremprodusenten de neste årene skal investere 350 millioner kroner for å møte konkurransen i markedet.
BAKTERIER SPISER ISKREM
Innbakt i denne summen er det nybygde renseanlegget, som i disse dager er under innkjøring. Anlegget består av en 350.000 liter stor tank og et tilbygg. Toppen av tanken fylles med iskremrester og vaskevann fra rengjøringsprosesser. Det hele tilsettes oksygen, og blandingen står og bobler og bruser på toppen av tanken – under åpen himmel.
– Det er en haug av bakterier oppi her. De trenger mat, og de spiser hovedsakelig isrester som inneholder fett, sukker og proteiner. Bakteriene formerer og deler seg, forklarer Hennig-olsen engasjert.
Bakteriemassen blir filtrert i renseanlegget. Vannet slippes ut i Hannevikbukta, mens et slamprodukt kan brukes i matproduksjon.
– Slammet kan tas ut i flytende form. Det kan også kjøres gjennom en sentrifuge, for å få det mer fast. Slammet kan brukes som jordforbedring. Det vil si at det kan blandes i jord ved dyrking, slik at jorda blir bedre. Vi er i dialog med en bonde i Søgne om bruken av dette, forteller Karl Tore Nielsen, driftsingeniør i Hennig-olsen Is.
HUNDRETUSENER I GEBYRER
Fram til nå har avfallsprodukter gått direkte i det kommunale avløpet, med unntak av fett som er blitt skilt ut og kjørt til renseanlegget på Odderøya for rensing.
Hovedårsaken til at Hennig-olsen Is nå har bygd sitt eget renseanlegg, er at bedriften ikke har klart å oppfylle kommunens miljøkrav til utslipp av forurenset vann. Dermed har bedriften blitt krevd for gebyrer.
– Vi har ikke klart å holde oss under kravet til hvor mye iskremrester det skal vaere i avløpsvannet. I tillegg har surhetsgraden i avløpet vaert for høy. Vi har fått straffegebyrer på rundt 200.000 kroner i året. Nå slipper vi også å betale avløpsgebyr på rundt 900.000 kroner, sier Paal Hennig-olsen.
KULDESENTRAL
Det er investert rundt 80 millioner kroner i renseanlegget og en såkalt kuldesentral, med et kompressorrom hvor det produseres kulde til isproduksjonen, fryselagre og en isvannstank. Kuldesentralen ble satt i drift i sommer.
– Inne i tanken ligger det mange rør med glykol på minus ti grader. Disse rørene bygger det seg is rundt. Anlegget er i drift på kvelden og om natta for å bygge opp is som brukes i produksjonen av iskrem. Strømmen er billigst om natten. Det er mye å spare på ulike typer strømstyring, sier Karl Tore Nielsen.
Daglig brukes det flere tusen liter med isvann ved ulike prosesser på fabrikken.
– Målet er å spare 30 prosent strøm ved hjelp av tiltak på bedriften framover, opplyser Nielsen.
I fjor hadde bedriften en strømregning på rundt seks millioner kroner.
BYGGER NYTT
Framover skal det også investeres i nye produksjonsarealer. Blant annet skal det bygges nye lokaler til sjokolade, syltetøy og krokanavdelingen.
– De neste fire-fem årene, inkludert de siste investeringene, skal vi investere rundt 350 millioner kroner i nye arealer, nytt utstyr og nye produksjonslinjer. Vi har produksjonslinjer som er 25 år gamle. Det er på tide at disse fornyes og at de blir mer effektive med nytt utstyr. Den nye teknologien gir oss også mulighet til nye produkter, sier Hennig-olsen, som påpeker at investeringene er et ledd i å møte konkurransen fra store aktører på ismarkedet i Europa – som Nestle og Unilever.
– Gir ny teknologi mer avanserte iskremer, altså?
– Ja, ny teknologi gir mulighet til variasjon i form og utseende og spennende smaker – i tillegg til mer avanserte pakninger.
– Vil mer effektivt utstyr føre til at ansatte mister jobbene sine?
– Det vil sikkert få konsekvenser, men det er vanskelig å vurdere omfanget. Vi må utvikle bedriften for å vaere konkurransedyktige. Lønnsomhet er alfa og omega for å få den utviklingen vi ønsker.
SUPERSOMMER
Hennig-olsen Is har i dag rundt 250 fast ansatte i produksjon, på lager, på avdelingene som driver med salg og markedsføring og i administrasjonen.
I 2017 omsatte bedriften for 850 millioner kroner, og hadde 70 millioner kroner i overskudd.
Årets supersommer vil trolig resultere i over 900 millioner kroner i omsetning. Overskuddet er ennå ikke klart.
– Dette er har vaert et veldig godt år. Det er det bare én grunn til; at det har vaert fint vaer fra påske, hele sommeren og helt ut på høsten. Og når det er fint vaer, spiser folk is, smiler Paal Hennig-olsen.
– POSITIVT FOR KOMMUNEN
– Tidligere har jo Hennig-olsen Is
benyttet det kommunale avløpsnettet, og betalt gebyr for dette. Mens fett fra prosessen har blitt kjørt til renseanlegget på Odderøya, har det øvrige blitt renset på renseanlegget på Bredalsholmen, sier Torleif Jacobsen, konstituert vann- og avløpssjef i Kristiansand kommune.
– Det er veldig positivt for oss at de har etablert et eget renseanlegg. Offentlige renseanlegg skal primaert ta imot avløpsvann fra befolkningen. Avløp fra industrien kommer gjerne støtvis og i større variasjoner, mens det kommer mer jevnt fra husholdninger. Hovedfordelen nå er at det blir mer stabil drift på renseanleggene våre. Det er vi fornøyde med, kommenterer Jacobsen.