Bush vs. Trump

Bortgangen og begravelsen til George H. W. Bush retter søkelyset mot de voldsomme kontrastene til dagens president. Vi skal prise oss lykkelig over at det var Bush, ikke Trump, som styrte USA i en så dramatisk tid.

Mens han styrte, og etter at han hadde tapt kampen om gjenvalg, ble George H. W. Bush sett på som en litt grå og kjedelig president. Men ettersom årene har gått, har stadig flere satt pris på hans presidenttid. Saerlig når den måles opp mot den politiske galskapen vi opplever fra dagens amerikanske president.

Man skulle ikke tro det, men Bush og Trump tilhører samme parti. «Pappa Bush» tilhørte imidlertid den anstendige og moderate fløyen i Det republikanske partiet. Som har vaert opptatt av å samle og få til politiske kompromisser, til folkets beste.

Og ikke minst: George H. W. Bush var en president med bred utenrikspolitisk erfaring og ekspertise. Heldigvis. For han styrte USA i en dramatisk tid for USA – og verden. Den kalde

Forhåpentligvis er det bare to år til det igjen velges en president med noen av de samme evner og egenskaper som den presidenten som nå har gått bort.

krigen, Warszawa-pakten og Sovjetunionen gikk i oppløsning. Den sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov har fått sin fortjente honnør for at det foregikk fredelig. Bush fortjener også sin del av den aeren. Hans klokskap og tilbakeholdenhet bidro til at en så revolusjonerende endring skjedde uten at et skudd ble avfyrt.

Bush fikk også Iraks invasjon av Kuwait i fanget. Her klarte han å skape en svaert bred internasjonal koalisjon av både vestlige, arabiske og afrikanske land som frigjorde Kuwait. Bush avviste krav fra hauker i egen stab om å ikke bare kaste de irakiske styrkene ut av Kuwait, men også følge etter dem inn i Irak og avsette Saddam Hussein. Presidenten sto fast på det som var den militaere aksjonens mål.

Begge deler var resultat av kloke, strategiske avveininger. Og evne til samarbeid med andre, for å finne samlende kompromisser.

Dette savnes sårt i dagens hvite hus. Der kortsiktig selvhevdelse og total mangel på både politisk horisont og evne og vilje til å bygge allianser, hjemme og ute, dessverre dominerer. Forhåpentligvis er det bare to år til det igjen velges en president med noen av de samme evner og egenskaper som den presidenten som nå har gått bort.