Mobilnettet skal rustes for kriser
Etter mye uvaer det siste året, er nå Indre Agder langt framme i køen for å få forsterket mobilnett. Det vil gi mobildekning selv med mange timers strømbrudd.
Etter mye uvaer det siste året, er nå Indre Agder langt framme i køen for å få forsterket mobilnett.
De fleste basestasjoner faller ut etter 2–4 timer uten strøm. Forsterkede basestasjoner – såkalt forsterket elektronisk kommunikasjon (ekom) – kan fungere i tre døgn uten strøm.
I Agder er det bare Lillesand kommune som har mobildekning i tre døgn dersom strømmen forsvinner.
– Styringsgruppen for forsterket Ekom har vedtatt å starte planlegging i region Indre Agder i 2019. De skal analysere hvor det er størst svakhet i systemet, og på bakgrunn av det bestemme hvilke tiltak og kommuner som blir prioritert, sier Elise Lindeberg, avdelingsdirektør for sikkerhet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som holder til i Lillesand.
Hvert år får mellom sju og ti kommuner forsterket Ekom. Fra 2013 har antall millioner som er satt av til dette formålet økt jevnt. I år er det estimert at det vil bli brukt 53 millioner kroner.
I DRIFT I 2020
Så langt har kommuner i Nordland, Finnmark og på Vestlandet blitt prioritert for forsterket ekom, siden disse områdene har vaert utsatt for ekstremvaer og strømbrudd.
– Vi har hatt store utfall i Indre Agder de siste fem årene, så det prioriterer vi å jobbe med nå, sier Lindeberg.
– Vi forventer at en del av tiltakene i Agder vil vaere operative i 2020, men endelig utbyggingsplan er ikke fastsatt, sier Lindeberg.
Beslutningen om hvem som skal få forsterket ekom blir tatt på bakgrunn av statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), teleoperatørene og fylkesmenn.
SÅRBART I INDRE STRØK
– Både snøfallet i vinter og vindhelga i september viste sårbarhet, og rammet indre deler av Vestagder hardest. Og høsten 2016 hadde vi et snøfall i Vegårshei som viste sårbarhet der. Det betyr ikke at det ikke er sårbart i andre områder, men det er i indre strøk vaeret har truffet hardest de siste årene, sier Yngve Årøy, fylkesberedskapssjef hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-agder.
Fylkesmannen leder nå et prosjekt som skal øke robustheten i kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon, informasjon og velferdsteknologi (Keiv-prosjektet).
IKKE SENKE SKULDRENE
Forsterket ekom i indre Agder vil hjelpe godt på beredskapssituasjonen, men Årøy advarer mot å senke skuldrene.
– Det vil selvfølgelig vaere veldig bra. For jo lengre du kan holde på mobil kommunikasjon, jo bedre er det. Men det må aldri frita kommunene og de andre aktørene fra å ha planer dersom det faller bort. Forsterket ekom reduserer sannsynligvis problemene, men det eliminerer dem ikke, understreker Årøy.
HAR GJORT MYE
Telenor mener de har gjort mye for å bedre nettverket sitt de siste årene etter at uvaeret «Dagmar» herjet på Vestlandet.
– Etter det har vi gjort mange endringer, både med tanke på reservekraft og reserveveier. Alle våre basestasjoner med 4G har i dag minimum 2–4 timers reservestrøm. Noen har betydelig mer, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.
PUSLESPILL I KJEDER
Amundsen forklarer at mobilnettet er et puslespill av basestasjoner som henger sammen i kjeder.
– Derfor er det ikke sikkert at det hjelper å ha reservestrøm på en basestasjon i et utsatt område. For sentralen den henger på må også ha strøm. Derfor kan et område som har strøm likevel miste mobildekningen, forklarer Amundsen.
– Hvor mange timer kan basestasjonene fungere etter strømbrudd?
– Det er umulig å si. På en basestasjon er det kanskje åtte timer hvis få bruker den, men hvis mange bruker den, er det kanskje to timer.
TRENGER ROBUST KRAFTNETT
Han mener Telenors problemer ved strømbrudd først og fremst er kraftselskapenes ansvar.
– Strømmen vil forsvinne også ved senere uvaer, og det blir litt feil å skyte på operatørene. Det er ikke vi som skal levere stabil kraft. Det viktigste for å sikre mobildekningen ved uvaer, er å sørge for et kraftnett som er så robust som overhodet mulig.
SAMARBEIDER
Konserndirektør i Agder Energi, Unni Farestveit, sier de samarbeider tett med beredskapsavdelingen i Fylkesmannen, samt kommuner og teleoperatører for å skape et sterkere telenett.
Farestveit sier at selskapets jobb er å holde seg oppdatert på det hun beskriver som «kritiske samfunnsobjekter» de har ansvar for.
– All honnør til initiativet fra Fylkesmannen. Når det gjelder områder vi prioriterer, har vi spesielt kontakt med de kommunene som var mest utsatt i vinter og denne høsten. Vi har en tett dialog med disse, sier Farestveit.