Til Kristiansand kommune

Når jeg går rundt i byen ser jeg at det ligger mengder av løv i gatene.

●●Spesielt langs fortauene i Festningsgata og flere plasser i Østre Strandgt. Vinteren melder seg snart og dette vil ligge til våren og se lite pent ut. Det forundrer meg at det stadig er oppfordring fra kommunen om å rense opp i sluk for at det ikke skal oppstå overvann. I Markensgate går det store mengder ungdommer med mobilen klisteret til øret, er alle disse nattarbeidere, det nekter jeg å tro, men sikkert er at mange er Nav-ere. Sett disse i gang med å rake løv og la dem gjøre noe nyttig for skattepengene våre. lig rett og som betinger en styrking av kommunenes økonomi. Demokratene ønsker et samfunn der alle kan delta. Derfor har vi blant annet vaert for rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

BPA er et viktig verktøy som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, og BPA handler om å kunne bestemme over egen hverdag og få innflytelse over hvem som hjelper en. BPA betyr i korthet at personer med varig og stort behov for kommunale tjenester som praktisk bistand og opplaering, kan velge å selv ansette tjenesteytere, og styre dem etter eget behov. BPA gir mulighet til større frihet og mer verdige liv for personer med funksjonsnedsettelser i det rike Norge. fravaer. Jeg savner også enda større engasjement fra idrettsorganisasjonene. Vi går en viktig tid i møte fram mot valget, så her må alle som vil idrettens beste stå på! Vi er i ferd med å komme i bakleksa i forhold til den lille eliten som skal befolke våre finkulturarrangementer!

Og et hjertesukk avslutningsvis til ordfører Furre: Hvor ligger din idrettsinteresserte? Med hånden på hjertet: Har du vaert på mange idrettsarrangementer dette året? Har du sett en Vipers- eller Startkamp dette året?

Så vi som brenner for idretten: Vi må engasjere oss og påvirke mest mulig ved å bruke stemmeseddelen riktig! Og vi må følge den politiske debatten nøye utover vinteren og våren. du ikke behøve å føle deg alene.

Den viktigste julegaven vi kan gi er å vise at vi bryr oss om de som har det vanskelig. Heldigvis finnes det mange måter å gjøre det på. Du kan plukke opp telefonen og ringe. Dra på hjemmebesøk. Hjelpe til med husvask eller handling. Du kan melde deg som frivillig. Gi gaver til Fattighuset. Eller du kan sende en julestjerne til noen som må vaere på sykehus i julen.

Da Kreftforeningen startet vår julestjerneaksjon i 2012 var det fordi vi ville vise omtanke for de mange pasientene som må gjennomgå tøff kreftbehandling i julen. De som virkelig får kjenne på kroppen at kreft ikke tar juleferie. Pengene vi samler inn går til livsviktig kreftforskning. Samtidig kan du velge et sykehus som skal motta en julestjerne og henge den opp som et symbol på varme, håp og omtanke. Vi vet at stjernene gleder mange som må møte julen med en klump i magen. Den vonde frykten for om de selv eller en av deres naermeste vil få leve videre. «Jeg sendte en julestjerne forrige jul. Jeg vet ikke til hvem det var eller hvor pasienten lå. Jeg vet heller ikke hvordan det gikk, men jeg håper du fikk glede av stjernen, at den ga håp, julestemning og glede i en vanskelig stund», forteller Wenche fra Vesterålen som ga en stjerne i fjor.

I år skal rekordmange 70 sykehus henge opp de hvite stjernene, gitt av folk over hele landet. Til sammen vil de pynte opp over 10 000 sykehusvinduer og korridorer. Engasjementet i folket øker for hvert år. En stjerne i vinduet gjør ikke frisk. Den fjerner ikke alt som er vondt og vanskelig. Men for den som ligger i sykehussengen og titter opp mot vinduet, er den et lite lyspunkt som minner deg på at du ikke er alene. Det viktigste budskapet med stjernen er det som står skrevet på den: «Det er mange som tenker på deg». nedbygging av jordbruks- og naturområder, redusert elforsyningsgrad og matsikkerhet er alvorlige konsekvenser av dette.

Dersom det skal vaere noe håp for kommende generasjoner, er det helt nødvendig å dreie politiske programmer og prioriteringer i land med høy ressursbruk fra vekst- og utbyggingssamfunn til baerekraft- og vedlikeholdssamfunn. Det bør vaere en målsetting å stabilisere folketallet i alle land og spesielt i Norge som er et land som fra naturens side krever store ressurser pr. innbygger til matforsyning, transport, oppvarming, yrkesliv og andre aktiviteter. I mange år framover vil innvandring føre til fortsatt stor befolkningsvekst i Norge, og det er viktig å sørge for tiltak som sikrer at befolkningsutviklingen blir baerekraftig.

Økning i kontantstøtte, fødselspenger og barnetrygd vil gjøre det lettere for familier å få mange barn, spesielt for innvandrerfamilier og lavressursfamilier. Dette vil forsterke de problemene vi har allerede med dårlig integrering og lav yrkesdeltakelse. Viktige tiltak for å styre mot en mer baerekraftig utvikling er å avvikle kontantstøtte og endre fødselspenger og barnetrygd f.eks. slik at det gis høye beløp for første barn gjerne gradert etter familieinntekt og behov, lavere beløp for barn nummer 2 og ingen utbetalinger for ytterligere barn. Kontantstøtte, fødselspenger og barnetrygd disponeres i dag fritt av familiens voksne overhode(r) og samfunnet har ingen garantier for at støtten kommer barna tilgode. Kampen mot barnefattigdom må løses med målrettede og øremerkede midler og tiltak som sikrer at barn fra ressurssvake familier har akseptable levekår og kan delta i vanlige skole- og fritidsaktiviteter. Det blir vanskelig å ha troverdighet i arbeid for å begrense befolkningseksplosjonen som skjer i fattige land, når vi har ordninger som belønner mange barn i vårt eget land.