Hva vet vi egentlig om Lucia?
«Svart senker natten seg i stall og stue» synges det over det ganske land. Det er tid for Sankta Lucia, der hvitkledde barn kommer morgenmørket i møte med lys i hendene. Men hva vet vi om Lucia? Og hennes fryktede motstykke, Lussi?
Det er tid for Sankta Lucia, men hva er egentlig bakgrunnen for feiringen?
Ungene pyntes med hvite laken, ei jente får en krans av lys på hodet, og terner og stjernegutter synger, mens taklyset i skoler og barnehager er slukket. Mer forventningsfull førjulsstemning blir det ikke!
Men bakgrunnen for feiringen er mer grotesk enn godt er for barneører. For Lucia led martyrdøden, midt under de verste kristenforfølgelsene i Romerrikets blodige historie. Hun ble drept 13. desember i år 304.
Ifølge den katolske helgenkalenderen ble Lucia født omkring år 285 i Syrakus på Sicilia. Hun vokste opp som datter av rike foreldre. Faren hadde romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var svaert ung. Moren, Eutychia, var trolig av gresk herkomst.
Alt som lite barn hadde Lucia avgitt et hemmelig kyskhetsløfte til Gud og planla å gi alt hun eide til de fattige og forfulgte. Det var midt under keiser Diokletians aksjoner, da mange kristne ble påtent som fakler til folkelig forlystelse. Andre ble revet i stykker av ville dyr i Colosseum.
SENDTE ØYNENE På ET FAT
En rekke kristne skjulte seg i katakomber, også i Syrakus, og Lucia bar mat ned til dem. For å ha begge armene fri, festet hun lys på hodet. Moren visste ingenting, heller ikke om kyskhetsløftet, og hun hadde lovet sin vakre datter til en ung, adelig romer.
Denne unge mannen ble forelsket i Lucias vakre øyne. Men hun hadde gitt sitt løfte. Attpåtil var romeren hedning. Ifølge legenden skal hun ha revet ut øynene sine og sendt dem til ham på et fat. Det er ulike versjoner av historien, noen sier at dette gjorde et slikt inntrykk på ham at han lot seg døpe. Ifølge andre versjoner ble han sint. Til tross for at nye øyne skal ha «poppet» ut i Lucias ansikt, enda penere enn de hun rev ut!
Mens alt dette skjedde, ble Lucias mor syk. Lucia fikk overtalt moren til å dra på pilegrimsferd til Catania, like nord for Syrakus. Der besøkte de graven til martyren Agathe. Hun skal ha vist seg for Lucia og sagt: «Gjennom din tro har du helbredet din mor!»
Som takk sa moren ja til at Lucia skulle få leve ugift og at medgiften hennes skulle gå til de fattige.
Men den forsmådde beiler anga Lucia til stattholderen på Sicilia. Lucia ble fengslet og torturert. Til slutt ble hun dømt til å sendes til et bordell. Til folkets store forlystelse skulle Lucia fraktes til huset på en oksekjerre.
Men ikke engang tusen mann og mange okser greide å flytte på jomfruen, forteller historien. Så prøvde stattholderen å brenne henne levende, men det ville ikke ta fyr.
Da kjørte bødlene et sverd ned i halsen på henne. Men selv ikke da døde Lucia med engang. Først forutsa hun at kristenforfølgelsene snartvil l etas l uttog at keiserens regjeringstid snart var omme. Hun skulle få rett i begge deler.
Lucias grav ved Syrakus ble gjenoppdaget rundt år 500. Over graven reiste man et kapell, og på 1100-tallet ble det utvidet til en basilika. Inne i kirkeskipet plasserte man Michelangelo Merisi da Caravaggios mesterverk fra 1608: «Begravelsen av St. Lucia».
13. desember ble feiret som Lucias minnedag alt fra 400-tallet, og hun ble både den romersk-katolske og gresk-ortodokse kirkens feirede jomfrumartyr.
Hvor mye er sant i legenden? Her er nok elementer fra ulike helgenhistorier smeltet sammen. Men det er historisk belagt at hun ble martyr for sin tros skyld, understreker den katolske kirke i Norge. Og hun er blitt skytshelgen for alt fra angrende prostituerte og skreddere til vaktmestere og dørvoktere! Og selvsagt for blinde, ettersom hun ofret øynene sine.
DEN FRYKTEDE LUSSI LANGNATT
Da kristendommen spredte seg til Norden, fulgte feiringen av helgener i kjølvannet. Men her hos oss skulle Lucia-feiringen på underlig vis bli blandet sammen med gammel overtro, med en ilsk vette av verste slag i hovedrollen. Nåde den som våget seg utendørs i Lussi Langnatt – natten mellom 12. og 13. desember!
Før den julianske kalenderen ble byttet ut med den gregorianske, var Lussinatta den lengste og mørkeste i året. Den julianske ble innført av Julius Caesar i år 46 før Kristus og bestod av 365 dager og en skuddårsdag hvert fjerde år. Denne kalenderen er 11 minutter lengre enn det såkalte tropiske året som årstidene følger. Dette utgjør en feil på litt over ett døgn i løpet av 128 år. Man kom mer og mer på etterskudd.
Pave Gregor XIII rettet opp feilen med sin gregorianske kalender i 1582. Men korreksjonen skjedde først bare i de katolske land. I Danmark-norge gikk man ikke over til den nye kalenderen før i år 1700 – da man hoppet fra 18. februar til 1. mars!
Lussinatta var dermed lenge årets lengste. Og satte liv i folkefantasien. Alle slags vonde krefter herjet denne natten da lys og mørke kjempet om makten.
KUNNE RIVE NED HELE PIPA
Det var denne kvelden selve juleperioden begynte, og det var viktig å vaere godt i gang med forberedelsene. All tresking og spinning skulle vaere over, og julebaksten måtte vaere godt påbegynt. Etter hvert som det ble seint på kvelden 12. desember, risikerte man at Lussi viste seg i all sin vrede! Hun hadde et ustyrlig temperament.
Hun kom gjennom luften med sitt ridende følge av trollpakk, «Lussiferda». Lussi så til at folk på gårdene var i rute. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden og gransket lefsebakingen i eldhuset. Og var hun ikke fornøyd, ble hun så sint at hun kom ned pipa og inn i huset. Eller hun rev ned hele pipa.
Forskrekkede bondefamilier kunne også oppleve å se hennes hvite, forvridde ansikt presse seg inn om vindusrutene. Hvilken natt det må ha vaert for lysti-
ge spøkefugler! Og dersom Lussi ikke likte det hun så, kunne hun rope ut: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!»
På låven var det sladrekveld, den eneste kvelden i året da dyrene kunne snakke med hverandre.
«Løssi, Løssi langnatt, hu er lang som tri,» sa visstnok kyrne i Verdal og bet tre ganger i båndet før morgenen endelig kom.
AETTEMOR TIL UNDERJORDISKE
Til vern mot alt det skremmende ble det malt kors av tjaere over alle dører og vinduer. Lussi lusket rundt husveggene og speidet etter slemme barn. Hun må ha vaert ypperlig egnet til å få ungene tidlig i seng.
Hun kan ha blitt til som en sammenblanding av den hellige Lucia – «den lysende» – og djevelnavnet Lucifer. I en tid uten elektrisk lys kan nok vintermørket ofte ha virket knugende på både gammel og ung.
I flere sagn er Lussi Adams første kone og aettemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon, forteller professor eremitus Audun Dybdahl ved NTNU.
STOCKHOLMS-TIDNINGEN
Vel, troen på Lussi døde ut etter hvert. Men Lucia er på full fart tilbake. Mens andre katolske helgener forsvant med reformasjonen, har vel Lucia alltid vaert der. Og at vi fremdeles minnes henne her oppe i Norden kan vi i stor grad takke svenskene for. Der har Lucia-tradisjonen holdt seg på en annen måte, lenge som et hyggelig juleinnslag i den svenske overklassen.
Mer folkelig ble det nok da stiftelsen Skansen i Stockholm, eierne av folkemuseet og folkeparken, begynte å feire Lucia i 1893. I 1927 ble det første Lucia-toget arrangert av Stockholms-tidningen. Og Lucia-togene spredte seg over hele Sverige.
En stor konsert finner sted i Globen i Stockholm hvert år, med verdens lengste Lucia-tog med 1200 deltakere. Et eget tog blir arrangert for Nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.
Lucia-sangen var opprinnelig bare en vise om bydelen Santa Lucia i Napoli, med tekst og melodi av Teodoro Cottrau. Den norske versjonen som vi synger, baserer seg på Arvid Roséns tekst «Natten går tunga fjät» – og her har jo den hellige Lucia fått stor plass.
Og hva med lussekattene, det smakfulle bakverket? De skal bakes med safran eller gurkemeie. Gult regnes som solens og lysets farge, og spiralformene i kakene er gamle symboler for sol og liv.
MANGE BLE DREPT
Hva vet vi så om keiser Diokletian, som Lucia hadde spådd en snarlig undergang? Jo, han gikk av alt året etter. Da hadde han drevet med en planmessig forfølgelse av de kristne i hele riket. Kirkene ble stengt, de hellige skriftene brent og kristne ble tvunget til å utføre ofringer.
Mange ble drept, men dette førte ikke til at kristendommens framgang stanset opp. Snarere tvert om. Konstantin den store gjorde kristendommen til offisiell religion allerede rundt år 330. Keiser Theodosius innførte så forbud mot andre religioner i 392. Dette var bare tre år før Romerriket ble delt i en vestlig og østlig del. Den vestlige gikk fort under, mens den østlige ennå skulle leve i over tusen år, som det bysantinske riket.
Mens vi skrev denne artikkelen, kom vi i tanker om at normannerne, etterkommerne etter skandinaviske vikinger, ikke nøyde seg med Normandie, men også i en periode hadde et eget rike på Sicilia, som de kalte for Sikiløy. Da var Luciafeiringen allerede mange hundre år gammel på øya. Kanskje en forklaring på hvorfor Lucia har fått en egen plass hos oss her nord? Hvem vet!