Sterk, selvstendig og mangfoldig
Frivilligheten er en del av grunnfjellet i et samfunn preget av tillit og toleranse. I regjeringens nye stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken har vi derfor ett overordnet mål: Å legge til rette for bred deltakelse i frivillig sektor.
Dette skal vi få til gjennom en forenklingsreform, gode rammevilkår og en samordnet frivillighetspolitikk. Når du i disse dager går på julemarked på ungdomshuset, eller når korpset skaper julestemning på torget og du sender barna på julecup i idrettshallen, eller når du leser i avisen at det arrangeres alternativ julefeiring for de som ikke gleder seg til jul. Tenk at bak alt dette står det tusenvis av enkeltmennesker og organisasjoner som til sammen utgjør frivilligheten.
63 prosent av oss har gjort en frivillig innsats det siste året. Dette er det høyeste tallet som er registrert siden den første undersøkelsen av frivillig innsats ble gjennomført for 20 år siden. Statistikk fra SSB viser at den ulønnede innsatsen kan omregnes til 148.000 årsverk. Vi er et folk av frivillige. Og det er kanskje viktigere enn noensinne.
Norge står overfor store omstillinger, og skal vi lykkes med å skape et baerekraftig velferdssamfunn for framtiden må vi ha et solid fundament som er bygget på rause, tolerante fellesskap og lokalsamfunn. Slik kan enkeltmennesker delta med sine ressurser og oppleve mestring. Bred deltakelse er derfor et mål i seg selv, som de andre frivillighetspolitiske målene skal bygge opp om. I Jeløyerklaeringen slo vi fast at «frivilligheten skal vokse fram nedenfra, friere fra politisk styring». I stortingsmeldingen har vi omformulert dette til at frivilligheten skal vokse fram nedenfra «fri fra politisk styring». Nettopp fordi vi mener at den sterke frivillige sektoren vi har i Norge bunner i initiativ, pågangsmot og innovasjon fra borgerne selv – ikke fra myndighetene. At mennesker finner sammen om å løse behov i samfunnet, finner sammen om å bli hørt, finner sammen om å dyrke sine interesser og finner sammen om å gjøre en innsats for andre og lokalsamfunnet sitt skjer ikke gjennom påbud og lover og regler. Det skjer gjennom mennesker som tar egne valg. Den nye stortingsmeldingen er derfor ikke en beskrivelse av oppgaver som offentlige myndigheter mener at frivilligheten skal løse. Det er en beskrivelse av hvordan staten kan bidra til at frivilligheten fortsetter å vokse og utvikle seg på egne premisser.
Forenklingsreform er et av de frivillighetspolitiske målene. Søknadsskriving og rapportering skaper ikke aktivitet og deltakelse. Det gjør derimot forutsigbare rammer. I meldingen beskriver vi derfor et pilotprosjekt som skal se på hvordan frivillig sektor kan få avtaler om støtte for flere år av gangen. Det må bli enklere for frivilligheten å skaffe seg oversikt over hvilke ordninger som finnes, og hvordan man kan både søke og rapportere. E t viktig verktøy for å få til forenkling er digitalisering. Først og fremst gir det uante muligheter for ny type frivillighet. En rekke nye aktiviteter og inntektsbringende tiltak er allerede i gang og viser frivillighetens innovative kraft. Digitaliseringen gjør frivilligheten mer tilgjengelig for flere.
Samtidig ser vi også at noen faller utenfor også frivilligheten. Dette er en utfordring frivilligheten selv må ta tak i – ikke nødvendigvis med lage aktiviteter for dem som faller utenfor, men ved å invitere alle med. Et pågående og viktig dugnadsarbeid er Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap for barn og ungdom (NDFU). Her har mange av de store frivillige organisasjonene gått sammen for å skape en bedre hverdag for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. De gjør en viktig innsats for å inkludere barn og unge som står utenfor den organiserte frivilligheten. R egjeringen har på sin side fulgt opp med å øke den nasjonale tilskuddsordningen for inkludering av barn i lavinntektsfamilier, og gjennom å undertegne Fritidserklaeringen som skal bidra til at barn og unge får vaere med på minst én fritidsaktivitet. Men tiltak som Fritidserklaeringen hadde ikke vaert mulig uten en frivillighet som allerede sto klar til å ta imot enda flere barn og unge. Derfor er et annet frivillighetspolitisk mål en sterk og uavhengig sektor. For å få til det må vi utarbeide gode og forutsigbare rammebetingelser. Vi må ha tilskuddsordninger som treffer godt og bidrar til å nå målet om bred deltakelse. V i ønsker derfor å øke støtten til hele frivillig sektor gjennom å trappe opp momskompensasjonsordningen med naermere 200 millioner kroner. Dette er frie midler som kommer hele sektoren til gode, og som frivilligheten kan bruke der de mener behovet er størst. Regjeringen legger også til rette for større private bidrag til frivillige organisasjoner, ved å øke grensen for fradrag i skattepliktig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 i 2013 til 40 000 i 2018.
Vi har også lyttet til saerlig kulturfrivilligheten og barne- og ungdomsfrivilligheten som sier at det er behov for flere og mer egnede lokaler for frivillig aktivitet. Vi skal kartlegge hvordan statlige bygg brukes av frivilligheten i dag, i tillegg til å se på hvordan vi kan bidra til en bedre oversikt over lokaler. Frivilligheten er mangfoldig. I dag er godt over 50 tilskuddsordninger forbeholdt frivillig sektor. Til sammen er det mer enn 9 milliarder kroner som tildeles fra 13 av 15 departementer i disse ordningene. Dette krever en samordnet frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet vil fortsatt koordinere statens frivillighetspolitikk og støtte opp om forskning på frivilligheten, men samordning handler også om å se frivillighetspolitikk og sektorpolitikk i sammenheng.
Frivillig aktivitet er lokal og foregår der mennesker lever livene sine. Vi vil at 2022 kan bli det store frivillighetsåret, men sannheten er at hvert eneste år er et frivillighetsår. Norge hadde nemlig ikke vaert det samme uten.