Økonomisk livsviktig avtale
Motstanden mot Eøs-avtalen vokser. Alle fornuftige krefter bør samles om å slå den motstanden tilbake.
Både på venstre og høyre fløy ser det ut til at flere blir skeptiske til Eøs-avtalen. I fagbevegelsen arbeides det åpenbart aktivt for å få Norge ut av avtalen med EU. Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5, har vedtatt å gå imot EØS. På forrige landsmøte i forbundet var det et svaert knapt flertall mot å gå ut av avtalen. Når Transportarbeiderforbundet, som er mot EØS, trolig slås sammen med Fellesforbundet, ligger mye til rette for at det mektige Fellesforbundet sier nei til Eøs-avtalen på landsmøtet til våren. I så fall øker sannsynligheten for at hele LO gjør det samme.
samme utvikling ser vi på ytre høyre fløy i politikken. Flere sentrale Frp-ere har i det siste gått ut med dyp skepsis mot Eøs-avtalen. I boka «Der andre tier» tar Frp-nestleder Sylvi Listhaug til orde for å reforhandle avtalen. «Nå som britene er på vei ut av EU, bør også Norge kreve å få Eøs-avtalen reforhandlet», skriver hun. Tidligere justisminister Per-willy Amundsen tenker i liknende baner i et intervju med Klassekampen nylig.
Til grunn for den økende skepsisen på begge politiske fløyer, ligger frykt for press på det norske arbeidslivet ved at billig arbeidskraft fra Eøs-land bidrar til å konkurrere ut norsk arbeidskraft og samtidig holde lønnsutviklingen nede.
Dette er en frykt som er viktig å ta på alvor. Og som norske myndigheter må ha et aktivt forhold til. Allmenngjøring av tariffavtaler og minstelønn er blant verktøyene som ligger i Eøs-kassa, og som kan vurderes brukt mer aktivt enn i dag.
Det som ikke bør vurderes, er å si opp Eøs-avtalen. Den sikrer oss fri adgang til et av verdens største markeder. Hele to tredeler av norsk fastlandseksport går til EU. Det fins knapt et land utenfor unionen som er mer avhengig av adgang til det europeiske markedet enn Norge.
samtidig er det åpenbart at Eøs-avtalen har et betydelig demokratisk underskudd. Norge deltar ikke på lik linje med Eu-landene når lover og regler vedtas, som i neste omgang implementeres i vårt eget land. Det beste svaret på den utfordringen er imidlertid ikke å melde Norge ut av EØS, men å melde Norge inn i EU.
Det fins knapt et land utenfor EU som er mer avhengig av adgang til det europeiske markedet enn Norge.