Salomo og Sønnen

«Gud sin egen Sønn oss gav, nå ved juletide». Slik begynner en av de gamle julesangene som hjelper oss til å ha rett fokus i ventetiden. Barnet i krybben er Guds Sønn – som blant mange andre navn også fikk navnet Menneskesønnen. En av oss, altså – men feilfri.

I andaktene de siste to dagene er vi blitt minnet om at Jesusbarnet både er den personifiserte Visdommen og Visdomslaereren. Linjen til Ordspråkene er her tydelig. Men hva med relasjonen mellom Salomo og Jesus?

Salomo sa at Gud skulle ta seg av straffen for urett, mens Jesus tok straffen selv. Salomo sa at Gud ville føre saken for de undertrykte, mens Jesus selv ble et offer for undertrykkelse. Salomo ba alle ta vare på laerdommen hans i hjertet, mens Jesus sendte sin Ånd for å skrive Guds ord i hjertene våre.

Salomo oppfordret til å øve seg i lydighet, mens Jesus sendte sin Ånd for å hjelpe oss til både å ville og å vaere lydige. Salomo tegnet bildet av idealkongen, mens Jesus er den sanne Kongen. Salomo maktet ikke følge sin egen visdom og la tunge byrder på folket sitt, mens Jesus er Guds perfekte Visdom – og døde for å fri oss fra våre tyngste byrder.

Ser vi hvordan Sønnen er «en bedre Salomo»? Han utfyller og oppfyller visdommen i Ordspråkene, og vil helbrede hjertet vårt ved sin Ånd – slik at vi kan leve i tråd med visdommen.