Det kommer nye skistjerner. Men det kommer aldri noen ny Petter Northug. Det er tid for kjaerlighetssorg.
Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør
Norge er tredelt. Det er stor splittelse i befolkningen. Det er de som ikke bryr seg om Petter Northug. Så er det de som ikke liker ham. Så er det alle de som elsker ham, og som nå har gått inn en stor og akutt sorg når denne store stjerna har kunngjort at han legger opp.
●●Noen av dem er sånn som meg, som ikke finnes interessert i idrett. Men som elsker Petter Northug. Det er mange av oss. Og det viser hvor stor han har vaert. At han har hatt appell utenfor løypene, utenfor sporet, utenfor alle de trøtte og traurige pressekonferansene med alle de dølle spørsmålene og like dølle svarene.
●●Når Petter Northug fikk en mikrofon visste man aldri hva som kunne skje. Det var like spennende som rennet han skulle gå eller hadde gått. Han har hatt denne mystiske x-faktoren, et eller annet ekstra som har trigget og grepet befolkningen utenfor denne strengt tatt veldig lille sporten. Som oftere og oftere ligner på et trøndersk mesterskap i en tåkete skog med sportsutøvere like fulle av selvhøytidelighet som slim og sikkel. Ikke sånn med Petter Northug. Han har vaert diva, primadonna og rockestjerne. Har vaert full av faen, hovmod, farlig humor, sexappell. Full av frekkheter, og han har med stor fryd vist fingeren til det konservative establishmentet i idretts-norge.
●●Hvor var du da Petter vant femmila i Falun i 2015, er nesten sportshistorie som da Oddvar Brå brakk staven. Jeg husker det for eksempel godt. Jeg husker hvilket rom jeg var i, hvem jeg var sammen med og jeg husker at vi alle stod på gulvet og hoppet og skrek. Vi skrek oss hese. Vi lo. Gråt. Sånn er sterke sportsøyeblikk og det må vaere stort å ha vaert en stjerne som skaper slike øyeblikk hos så mange. Så store opplevelser og inntrykk han har gitt oss.
●●Det er egentligrart at en bajas som Petter Northug har fått en så stor og pasjonert fanskare. Det er noe unorskt med ham, midt i den veldig norske sporten. De infame spydighetene hans, det skrikende fravaeret av ydmykhet, den voldsomme kraften i konkurranseinstinktet. Men kanskje er det nettopp det at han har blottlagt hva som står på spill for ham, som har gjort ham spennende for oss. Og som gjør at vi til og med har kunnet tilgi ham fyllekjøring med påfølgende flukt og bortforklaringer hos politiet.
●●Noen mener at 2006 var et nøkkelår i Petter Northugs karriere. At da han, til manges forbløffelse, ikke ble tatt ut til Ol-laget så fikk han et driv, en trass og ekstra aggregat i kroppen og i hodet som han høstet fra i hvert eneste skirenn siden. Den luntende løperen, som lå litt bak i teten og lurte, kilometer etter kilometer, som man aldri helt kunne vite om var ordentlig sliten eller farlig sleip. Men som gang etter gang, da målområdet åpenbarte seg, sparket fra og staket som den villmannen han er. Det er øyeblikk vi ikke blir mette av å se. Hvordan han gruset konkurrentene. I barneskirenn. Ertet svenskene.
●●Ikke rart at eksperter sier at han rocket opp skisporten. Det er akkurat det han har gjort. Skisporten er annerledes nå enn da Northug startet. Nå er det sprint og fellesstart og sporten er mer medie- og publikumsvennlig enn den har vaert noen gang. Mye takket vaere Petter Northug. Og selv om han har vaert en torn i øyet på Skiforbundet, og skiledelsen aldri helt har visst hvordan de skulle håndtere denne rockestjernen, så har de mye å takke ham for. Også fordi han har vaert med på å utvikle butikk og kommersialitet i sporten, vaert en helt avgjørende merkevare, og det har ført til en bredere interesse. Og kanskje har hans kamper og diskusjoner med skitoppene også ført til at denne idretten må forstå at de også trenger personligheter, trenger tydelige mennesker, individualister som må ha plass, rom og støtte for å utvikle seg. For å blomstre og danse i skiløypene. For slike stjerner må vi prøve å dyrke frem igjen.
●●Det har vaertet eventyr, sa Petter Northug under pressekonferansen. Alle medaljene, merittene, all jobbingen, alle vennskapene, opp- og nedturene. Han var i det forsonende hjørnet, til og med overfor skiforbundet og idrettsledere, takket alle for støtte gjennom en lang karriere.
●●Petter Northug er bare 32 år. Men han pensjonerte seg en desemberonsdag, og han gråt da han gjorde det. Det gjorde vi og.
Jeg har trampa mine egne spor, sa han. Og det er bare å takke for at vi fikk lov til å trampe etter.