Hvis regjeringsforhandlingene lykkes, er Kjell Ingolf Ropstad selvskreven som statsråd.
Vidar Udjus, politisk redaktør
Idet stille pågår det nå og fram til jul sonderinger mellom KRF og regjeringspartiene. Over nyttår avløses sonderingene av formelle forhandlinger. Som trolig vil vare to-tre uker.
●●De fleste tror prosessen vil lykkes. For mye står på spill, ikke minst for Erna Solberg, til at det motsatte kan skje.
●●Politikken blir selvsagt det viktigste. Men når den til slutt er på plass, kommer forhandlingene om hvilke departementer KRF skal ta styringen over. Her er det ulike oppfatninger internt i partiet.
●●KRF kan grovtsett velge mellom to ulike strategier: Satse på å ta over de departementene som styrer Krfs hjertesaker. Eller forsøke seg på departementer hvor partiet ikke har så tydelig profil i dag. ●●Ved å velge hjertesak-departementene, trygger man sakseierskapet. Og det er viktig. Selv om – men også fordi – det er snakk om få saker. KRF ligger i dag så langt nede at man ikke kan risikere å miste de få sakene velgerne i dag forbinder med partiet. ●● Konkret dreier dettes ego m familiepolitikk, fattigdomsbekjempelse og det KRF kaller sorterings- samfunnet. De departementene som da peker seg ut, er Barne- og familiedepartementet( som nå heter Barne-og likestillings departementet ), Utviklings departementet og eventuelt Helse-og omsorgs departementet.
●●Men sistnevnte departement, som ledes av Høyre-nestleder Bent Høie, sitter det nok langt inne for Ernas parti å gi fra seg. Dessuten oppfatter KRF Bent Høie som en naer alliert i viktige spørsmål, som abortsaken og gen- og bioteknologisaker.
●●Samtidig kan KRF ikke bli sittende igjen med bare såkalte lette departementer. Hvis partiet ikke får Helse-og omsorgs departementet, kan andrealternativer vaere Justisdepartementet eller Kunnskaps departementet. Kjell Ingolf Ropstad var selv nestleder i Justiskomiteen i forrige periode og trives med saksfeltet. Men dette er samtidig et så stort og omfattende departement at det fort kan sluke statsråden. Og som eventuelt ny partileder må Ropstad også ha tid til å markere partiet.
●● Kunnskaps departementet frister mange i partiet. De legger vekt på at KRF har en annen profil enn Høyre i en del skolepolitiske spørsmål. Men nettopp Høyre har gjennom mange år opparbeidet seg et solid sakseierskap til skole og utdanning. Så solid at enkelte i KRF frykter at de ikke vil få noen politisk gevinst av å lede dette departementet.
●●Et mindre tungt, men for mange Krf-ere viktig, departement er landbruk. Partiet mistet velgere på bygdene til Sp ved sist valg. For å få disse tilbake kan det vaere fristende med en landbruksminister fra KRF som kan fronte partiets politikk på dette området og distriktspolitikk mer generelt. Faren er imidlertid at ingen landbruksminister vil kunne konkurrere med Sp på landbruksområdet. Og at en Krf-statsråd i stedet fort kan bli en hakkekylling for nettopp Sp.
●●Endelig må KRF også vurdere hvem de har som kan passe som statsråder. Ropstad er selvskreven. Trolig også Olaug Bollestad. Tredjemann eller -dame bør vaere fra den røde fløyen i partiet. Her er de aktuelle kandidatene neppe mange. Men nettopp det ser KRF også som en bonus ved å gå inn i regjering: Å kunne profilere flere Krf-ere på den nasjonale scene. For at de igjen kan utvide partiets profil.