Bygger nytt kobberanlegg til 1,2 milliarder

■ Etter 10-12 års planlegging kan endelig spaden settes i jorda. Glencore Nikkelverk er i gang med å bygge nytt kobberanlegg i Kristiansand til 1,2 milliarder kroner.

– Dette er fantastisk. Før jul i fjor fikk vi vite at råstofftilgangen er sikret for mange år framover. Nå går vi i gang med å bygge nytt kobberanlegg til 1,2 milliarder kroner, sier fagforeningsleder Cay Nordhaug ved Glencore Nikkelverk AS.

Han og et par titalls andre Nikkelverket-folk iført gule jakker og hvite hjelmer har samlet seg i overkant av de ansattes parkeringsplass. Der starter straks et arbeid som har vaert under planlegging i 10–12 år: Et nytt kobberelektrolyseanlegg skal erstatte det gamle – per i dag Nikkelverkets eldste og mest slitne avdeling, hvor deler av maskineriet stammer fra 1930-tallet.

– La meg understreke at det gamle anlegget aldri har gått bedre enn i dag. De som driver det, har en stor del av aeren for at vi har fått konserngodkjenning for en så tung satsing. Det nytter ikke å komme og si at «anlegget går dårlig; vi må ha penger til et nytt». Skal man be om så mange penger, må man vise at man kan gjøre det beste ut av det man har, sier administrerende direktør Øivind Stenstad.

KVALITETSHEVING

Fra en gjeng som har jobbet med utviklingsprosjektet, lyder det samstemt:

– La gå at kvaliteten på kobberet fra den gamle avdelingen ikke alltid har vaert på topp. Men pilotanlegget, som vi har hatt i drift siden 2012 for å vinne erfaringer før et nytt «hovedanlegg» bygges, har levert glitrende produktkvalitet.

– Det skal operatørene ha mye av aeren for, konstaterer prosjektleder Ådne Prestø Lie.

– Vi på operatørnivå har vaert godt involvert, ja, bekrefter Paul Johan Jensen.

– Men Torjus og jeg er gründerne, altså. Vi startet arbeidet i 2007, skoggerler Ernst Rosseland fra forskningsavdelingen og peker på kollega Torjus Åkre.

LENGRE TIL P-PLASSEN

Stemningen er åpenbart på topp. Selv det leie faktum at de ansatte snart må begynne å parkere nede på området hvor Herman Hansen Mek. Verksted lenge holdt til, ved siden av Hennig-olsen Is, ser ikke ut til å legge noen demper på det kollektive humøret.

Ei heller at et nytt kobberelektrolyseanlegg vil ha langt faerre arbeidsplasser enn avdelingen det skal erstatte.

– Når vi kjører dagens anlegg for full maskin, trenger vi rundt 40 mennesker. Det nye vil trenge mellom fem og ti, antyder Ådne Prestø Lie.

Det tar fagforeningsleder Nordhaug med fatning.

– Vi har lang praksis for at slike utfordringer løses med naturlig avgang, så alle ansatte er helt rolige på det. Husk: Vi er avhengige av effektiv drift for å sikre arbeidsplassene for framtida. Og selv med all effektiviseringen vi har vaert gjennom de senere årene, har tallet på ansatte steget fra under 500 til 550. Dessuten er dialogen med ledelsen god. Ja, jeg vil si at det er stas å vaere oppleve dette, erklaerer Cay Nordhaug.

REKORDER I FLENG

Så er det tid for oppramsing av rekorder.

– Vi får verdens lengste kobberelektrolysetank, åpner Ernst Rosseland med.

– Med verdens laveste energiforbruk, supplerer Torjus Åkre.

– Automatiseringsgraden blir så høy at det gjerne kan bli verdensrekord der også, varsler en annen kar med gul jakke og hvit hjelm.

Den som har vaert inne i det gamle kobberelektrolyseanlegget, vil ha registrert en saeregen odør. Den blir det også slutt på.

– Prosessen blir lukket; all luft fra anlegget samles og renses. Både det, og det lave energiforbruket, er med på å gjøre dette til et grønt prosjekt, hevdes det fra en annen herre.

– BLANT DE STØRSTE

– 1,2 milliarder kroner, Øivind Stenstad. Det må da vaere bedriftens suverent største investering siden oppstarten i 1910?

– Absolutt blant de største. Om det er aller størst, er vanskelig å si. Omleggingen til klorluteprosess på 1970-tallet innebar også en stor investering, men vi har ikke regnet på hva den ville ha utgjort i 2018-kroner.

– Faedrelandsvennen har tidligere meldt at dere får 380 millioner kroner fra Enova. Gjelder det fortsatt?

– Ja.

– Og resten stiller Glencorekonsernet opp med?

– Ja.

– Selv om mye av de 1,2 milliardene går til utstyrsinnkjøp, så blir det vel også ringvirkninger i form av byggearbeider?

– Ja, det blir stor betydning regionalt.

– Kan du si hvem som bli hovedentreprenør?

– Ikke riktig ennå. Kontrakten er ikke signert.

Foto: Jacob buchard Nå blir det nytt kobberelektrolyseanlegg ved Nikkelverket. Foran f.v.: Torjus Åkre og Ernst Rosseland fra forskningsavdelingen, og prosjektleder Ådne Prestø Lie.