Fasten i advent er borte

I kirken var det faste i 40 dager før de to store kirkelige høytider: Kristiåpenbaringsdag (6. januar) og påskedag.

●●Disse fastetidene er borte i vår kirke. Idag er det de materielle goder som har overtatt med fråtsing, i vår norske kirke.

La oss først se på epifania-festen (åpenbaring), som minner om Jesu fødsel og dåp.den ortodokse kirke kaller den også for theophaneia (åpenbaring av Gud). Fastetiden varte altså i 40 dager. Ventetiden om han som skulle fødes (advent=komme til) blir da 6.januar og tiden fra 27.november.

På 330-340-tallet ble Jesu dåp flyttet til 25. desember. Keiser Konstantin bestemte det. Han er «gud» som er herre over lyset. Og da mørket ga tapt 25.12. ved solvending, da hadde keiseren («gud») ennå en gang vunnet med sin sol. Nå setter Konstantin inn som den oppgående evige sol, Jesus Kristus, den som virkelig har makt over mørket. Derved knyttet han kirkemakt og keisermakt sammen. Men fastetiden har vart til vår tid.

Men nå skrumper fastetiden inn. Adventstiden blir fire uker.