Gult, grønt, safran: farger av protester
Når du er en aktivist som ser etter en måte å formidle en kompleks melding på i en komplisert verden, trenger du en krok – noe som kan lede oppmerksomhet på tvers av kulturer på en minneverdig og visuell måte.
Så hva er mer elementaer enn å forene deg med en bestemt farge? På samme måte som denne måneds demonstrasjoner i Frankrike er bygget rundt de «gule vestene» som alle franske sjåfører må baere i sine biler, så har også tidligere bevegelser assosiert seg med bestemte farger for å slå igjennom.
Hvilke slags politiske bevegelser har bygget sine meldinger rundt fargen i det siste?
«Yellow vest»-protestene har demonstrert i Frankrike i fire uker, blokkert motorveier fra Provence til Normandie og brutt ut i opprør i Paris. De har rystet landet, og president Emmanuel Macron sliter med å beholde kontrollen.
Det samlende symbolet er faktisk den fluorescerende gulgrønne sikkerhetsvesten som alle franske sjåfører må ha med i sine kjøretøy i tilfelle bilproblemer. For mange demonstranter representerer vestene en irriterende, statlig pålagt byrde – slik at de «samplet» plagget for å sende sin vrede over høye skatter og andre klager til de høyeste nivåene.
Pave Frans’ hjemland, Argentina, var naermere enn noensinne i år til å legalisere abort etter en bølge av demonstrasjoner fra kvinnelige menneskerettighetsgrupper. Demonstrantene gikk ut i gatene med grønne lommetørklaer som symboliserer abortrettighetsbevegelsen. Nasjonalforsamlingen stemte i august mot lovforslaget som ville ha tillatt abort i de første 14 ukene av svangerskapet. Men kvinnegrupper over hele Latinamerika har lovet å fortsette å kjempe for rett til abort.
I Hong Kong var gulfargen naert forbundet med massive prodemokratiske protester, kjent som Paraplybevegelsen. Paraplyer som brukes som beskyttelse mot pepperspray og tåregass ga bevegelsen dens navn, og en gul paraply kom til å symbolisere den. Tilhengere hadde gule bånd, og et stort gult banner som krevde allmenne valg ble hengt fra Lion Rock, et kjent landemerke. Forklaringer på hvordan gult kom til å representere protestene varierer. Noen sporer det tilbake til tidlig kamp for demokratiet på 1980-tallet, da fargen ble lånt fra filippinske demonstranter som hadde demonstrert mot diktatoren Ferdinand Marcos.
Irans største protester siden den islamske revolusjo- nen i 1979 vokste ut av det omstridte gjenvalget av president Mahmoud Ahmadinejad. Hans reformistiske utfordrer, Mirhossein Mousavi, hadde plukket grønt for sin kampanje og oppfordret til endringer i Irans teokrati. Grønn er en favorisert farge i islamsk tradisjon. Andre knyttet det til naturen. Poet Eqbal Mansourian oppvarmet mengden på en Mousavi-rally med verset: «Gjør vårt liv grønt igjen, gjør det regn igjen, få oss til å håpe igjen.» Sikkerhetsstyrker knuste til slutt demonstrasjonene i vold. Mange døde, tusenvis ble arrestert og andre torturert i fengsel.
Buddhistiske munker stod i spissen for masseprotester i 2007 mot landets militaere regjering, og fargen på deres spesielle klaer ga bevegelsen sitt populaere Saffron Revolutionnavn. Regjeringens beslutning om å øke drivstoffprisene utløste demonstrasjonene, og på et tidspunkt ble det rapportert at så mange som 10.000 munker hadde deltatt i et anti-regjeringsarrangement i Mandalay, landets åndelige hjerte. Protester ble knust voldsomt.
Befolkningen i Myanmar, tidligere kjent som Burma, er omtrent 90 % buddhistisk, og tradisjonen med politisk aktivisme blant landets munker går tilbake til minst 1920-tallet, da de var naert involvert i bevegelsen som søkte Burmas uavhengighet fra Storbritannia.
❞