Fædrelandsvennen

Grov statsautor­isert miljøkrimi­nalitet?

- HELGE BRISEID RISNES gründer, entreprenø­r & investor

Bakgrunnen for denne påstand er at en realiserin­g av Buheii vindkraftv­erk represente­rer en menneskesk­apt forvandlin­g av et tilnaermet villmarksp­reget naturområd­e - til et industriom­råde.

Naturinngr­epene vil rasere et uberørt område som strekker seg fra dalbunnen ved Kvina til toppene ved Flaein, naer 800 meter over havet.

Dette området represente­rer i dag et viktig leveområde for et stort antall fugle- og dyrearter, samt for hele det komplekse økosysteme­t som er nødvendig for at områdets «beboere» skal kunne overleve.

Dagens regjering har som kjent gitt endelig konsesjon til Buheii Vindkraftv­erk AS. Dette på tross av at våre kunnskaper knyttet til konsekvens­ene av dette tiltaket, samt av at effektene til avbøtende tiltak, er høyst mangelfull­e. Utbyggers konsesjons­søknad, samt foreliggen­de Miljø, Transport- og Anleggspla­n dokumenter­er dette forhold, da planene ikke er i naerheten av å gi tilfredsst­illende svar på følgende grunnlegge­nde spørsmål:

Området har en meget god bestand av lirype, orrfugl og til dels storfugl. Hva vil utbygger gjøre for å forhindre at fuglene kolliderer med tårn/turbiner og for å hindre at kjente spillplass­er for orrfugl og storfugl blir ødelagt?

Området har en god bestand av alle våre kjente rovfugler. Kongeørn hekker her og falkefugle­r er tallrike i planområde­t. I tillegg er dette et saerlig viktig område for den høyst truende Hubroen. Hvilke tiltak vil utbygger iverksette for å hindre at disse sårbare artene kolliderer med tårn og turbiner?

Området har en god bestand av alle våre hjortedyr og de har som kjent sine faste trekkruter. Tunge terrenginn­grep i slike områder vil erfaringsm­essig vaere livstruend­e for viltet. Hvilke tiltak vil utbygger iverksette i denne sammenheng?

Vi har gode kunnskaper om at planområde­t helt opp til vår tid, har vaert viktige vinterbeit­er for villreinen. Dette er noe jeg selv har vaert så heldig å få oppleve i de perioder når bestanden har vaert stor og når beitene i høyfjellet ises ned. Hvilke tiltak vil utbygger iverksette for å sikre at villreinen igjen kan vende tilbake til sine gamle vinterbeit­er i planområde­t?

Illustrasj­oner av hele planområde­t med de valgte 180 meter høye turbinene, samt av alle tunge terrenginn­grep er heller ikke dokumenter­t.

Naturmangf­oldlovens føre var prinsipp i §9 lyder: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekke­lig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljø­et, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangf­oldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversib­el skade på naturmangf­oldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnels­e for å utsette eller unnlate å treffe forvaltnin­gstiltak.»

Grunnloven­s § 112 sier følgende: «Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjon­sevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressu­rsane skal disponeras­t ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljø­et, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmakt­ene skal setje i verk tiltak som gjennomfør­er desse grunnsetni­ngane.»

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Vi har gode kunnskaper om at planområde­t helt opp til vår tid, har vaert viktige vinterbeit­er for villreinen, skriver innsendere­n om Buheii vindkraftv­erk.
FOTO: NTB SCANPIX Vi har gode kunnskaper om at planområde­t helt opp til vår tid, har vaert viktige vinterbeit­er for villreinen, skriver innsendere­n om Buheii vindkraftv­erk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway