Den guddommelige leken

Mika 5,1-4a

Visste du at i dag er det Mikrojulaften… Som er dagen før bitte, lille juleaften. Som er dagen før lille julaften. Som er dagen før selve dagen: Julaften! For å leke litt med ordene. Vi naermer oss med stormskritt, og vi henter dagens Bibelord fra Mika en av de siste profetene i Det gamle testamentet. En av de som står i overgangen til en ny tid og peker fremover mot det forunderlige, det utrolige, det grensesprengende tidsskillet som skal skje i en bitteliten landsby i Midtøsten: «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.»

Han er den samme som sier følgende i Ordspråkene 8, som vi leser Juledag: «Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord gledet meg med menneskene.» Jeg er litt glad i akkurat disse ordene. Leken har blitt litt borte i våre alvorlige, kristelige sammenhenger. Heldigvis er den på vei tilbake. Det er lov å smile. Det er lov å le! Leken er guddommelig. Leken og skapelsen hører sammen. Han som var med ved skapelsen, han kommer for å «gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn.» Og vi skal få bo trygt, sier Mika, for nå rekker hans makt til jordens ender. Vi naermer oss det store veiskillet i verdenshistorien, Den nye dagen. Håpet som ble tent i mørket. Han som lekte for Guds ansikt i tidenes morgen, han er tilbake. Fredsfyrsten. For å bringe oss glede, lys, håp.