Hva vil hun gjøre med milliardene Cultiva forvalter?
Kjersti Løken Stavrum er valgt til ny styreleder i stiftelsen Cultiva. Hva tenker hun om sin nye rolle?
Hvilke ambisjoner har du som styreleder for Cultiva?
– Som alltid vil jeg forsøke å gjøre en god jobb. Jeg ønsker jo å levere på forventningene, men Cultiva har et krevende formål, og det vil bli vanskelig å gjøre alle til lags. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal prøve. Men hva vil du gjøre med de rundt to milliardene som Cultiva forvalter?
– Jeg vil ikke gå inn på konkrete prosjekter her og nå. Jeg har dessuten bare kikket på noen av prosjektene som har fått penger. Det er mange spor etter Cultiva i byen. Men nye prosjekter er en felles styrebeslutning.
Hva tenker du om Cultivas strategi, om at en satsing på barn og unge vil ha en positiv effekt på levekår og arbeidsplasser?
– Det er et valg man har gjort i en strukturert tenkning om hvordan man kan hjelpe byen. Hvordan kan Cultiva løfte byen på enkelte områder, og saerlig gjøre byen bedre for sårbare barn. Det er en prisverdig og viktig ambisjon. Hvor godt kjenner du Kristiansandregionen?
– Først fra en brå forelskelse med byen fra ungdomsskoletiden etter å ha vaert på håndballcup og spilt i Gimlehallen. Så har jeg vaert gift med en sørlending i 20 år. Min eneste samboer i tillegg til Gunnar var også fra Kristiansand. Det fikk for øvrig mine Østfold-foreldre til å kommentere at «du holder deg til de fremmedspråklige». Så jeg har hatt en tilknytning i mange år, selv om jeg ikke er her ofte. Dessuten kan jeg snakke kristiansandsk ganske godt.
Sørlandet har en del utfordringer med likestilling. Kunne du tenke deg å flytte til Kristiansand?
– Det har aldri vaert en problemstilling. Men jeg er fascinert av de utfordringene som Kristiansand og regionen har, som jeg kjenner igjen fra Østfold, som har noen av de samme utfordringene. Det er noen lodd i samfunnet som trekker ned, som det er viktig å ikke gi opp å tenke at man kan gjøre noe med. Så det har ikke vaert aktuelt altså?
– Nei, jeg har en veldig god jobb i Oslo. Og de etterspurte ikke det i Cultiva-sammenheng. De ville ha en som kjente Kristiansand
og hadde en tilknytning, men som kom utenfra. Har du fulgt med på den store debatten i byen om Kunstsilo?
– Ja. Ikke minst har jeg fått med meg at det har vaert en stor debatt.
Hvorfor er det et godt prosjekt?
– Jeg vil heller si at det å diskutere kunst og kunstens rolle på en slik heftig måte er noe man sjelden ser. Kunst skaper debatt, men her har det virkelig vaert et enormt engasjement. At det er stort engasjement og stor skepsis, gjør at det skapes store forpliktelser til å lykkes. Jeg antar at det trigger dem som har jobbet for dette. Men har du noen tanker om selve prosjektet?
– Nei, det har jeg ikke. Cultiva-styret har dessuten fattet et vedtak, og det ligger der.
Men det store engasjementet er positivt?
– Ja, i hovedsak synes jeg det. Og det skulle jo bare mangle at folk ikke brydde seg om hva man bruker skattepenger og en så sentral tomt i byen til. Oslo har hatt en stor debatt rundt «kvinneparken» til Christian Ringes. Han tror jeg også vil mene at debatten gjorde parken bedre. Du blir stilt kritiske spørsmål og må tenke deg om flere ganger. Det kommer en dag da parken skal åpne og da bør den helst bli godt mottatt. Og da parken åpnet så stilnet kritikken med en gang.
Skjønner du innvendingene? For eksempel mot ambisjonen rundt publikumstall?
– Noen spørsmål har vaert gode. Men nå er det viktig at alle bidrar til at Kunstsiloen blir bra. Nå er det vedtatt, og ingen er tjent med at dette ikke blir et godt prosjekt. Det er ambisiøse besøkstall, og de antar jeg at de fleste ser at man er tjent med å forsøke å nå. Debatt er bra. Men er det noe debatt som ikke er bra?
– Ja, selvfølgelig. Anonym debatt og personangrep er ofte vanskelig å forholde seg til. De sier man skal skille sak og person, men i praksis er det ofte vanskelig.
Du har skrevet kronikker om desinformasjon. Det er et tema du er opptatt av?
– Som mangeårig journalist så er jeg ekstremt opptatt av faktasjekking. Jeg sitter i styret i Faktisk.no. På kort tid er vi blitt introdusert for propaganda og falske nyheter
som vi ennå ikke forstår og ser rekkevidden av, eller hva det kan gjøre med samfunnet vårt. Det er viktig at alle tar ansvar for ikke å spre ting vi ikke er sikre på. Hva kan konsekvensen av dette bli?
– Man kan få en grunnløs eller feilaktig oppfatning, som kan ende opp i en feil beslutning. Men det bidrar også til økt polarisering i samfunnet. Falske nyheter og desinformasjon introduserer en mistro til at de som sitter med makten vil oss vel, at de er kompetente. Men like viktig; mange driver ikke desinformasjon, de har andre oppfatninger. Og det er ikke slik at «makta» alltid har rett. Du kan også si at sosiale medier har gjort oss oppmerksom på at det er et mye større meningsmangfold der ute, som ikke har kommet fram i de redigerte mediene. Så det er noe positivt i denne utviklingen?
– Ja, sosiale medier har vaert et nyttig korrektiv til redaksjoner. De har blitt eksponert for eller kjent med meningsavvik og andre perspektiver, og dessuten fått nyttige korrektiver i sin faktaframstilling. Men sosiale medier har alvorlige slagsider som vi er nødt til å bli bedre til å håndtere. Det er et personlig ansvar som alle må ta?
– Ja, det er det faktisk. Vi vil jo ikke at staten skal komme inn og regulere dette heller. Journalistens rolle og oppgave er blitt flyttet ut til folk flest. Alle må vaere like kildekritiske og spørrende til informasjon, og egentlig ha tre kilder før vi er helt sikre på at noe er riktig. Så kommer hele problemstillingen med «deep fake», som virkelig kan utfordre nattesøvnen. «Deep fake»?
– At for eksempel det en sier på video ikke er det han sa. Du er helt forsvarsløs i møte med slik konstruert informasjon. Du har ikke mulighet til å vite at Obama ikke sa det han angivelig sier på video. Men vi er ikke der i Norge?
– Nei, kanskje ikke, men jeg tror ikke at man skal tro at det ikke kommer til å skje i en eller annen sammenheng at informasjonskonstruksjoner spinner debatter ut av ingenting og at algoritmer drar opp saker som naturlig intelligens ikke vill brydd seg om.