Snever sparedebatt
Det strides om det er mulig å effektivisere fem millioner kroner i nye Kristiansand. De som tviler på det, bør tenke seg om en gang til.
For alle utenfor kommunal sektor høres dette utrolig ut.
Det borgerlige flertallet i Kristiansand kommune vil effektivisere driften av den nye storkommunen fra første dag. Konkret har de lagt inn en effektivisering på fem millioner kroner det første året, og totalt 35 millioner de tre første årene (2020-22). Pengene skal gå til lavere eiendomsskatt og nye satsinger.
Dette skaper strid. Som vi skrev på nyhetsplass er rådmannen usikker på om en slik effektivisering lar seg gjennomføre de første par årene. Men deretter ser han for seg «betydelige stordriftsfordeler».
på politisk hold sier Trond Blattmann (Ap) at «Det er ingen som tror at vi kan klare å få til innsparinger på et år eller to. Dette tar tid. Det å tallfeste dette med 35 millioner og saldere budsjettet med disse pengene, det er monopolpenger».
For alle utenfor kommunal sektor høres dette utrolig ut. I arbeidslivet ellers er fleksibilitet, omstilling og tidvis til og med betydelige nedskjaeringer en del av virkeligheten. Som organisasjonene må tilpasses for å møte nye tider og nye krav.
så er det åpenbart slik at kommunal sektor er annerledes enn private bedrifter på noen områder. Det er også en del av bakgrunnen for denne saken at den politiske begrunnelsen for å slå sammen kommunene har vaert at man skal få bedre tjenester gjennom større fagmiljøer, ikke gjennomføre kostnadskutt. Men hvis det ikke skulle vaere mulig å effektivisere fem millioner kroner i et budsjett på fem milliarder, tilsvarende 0,1 prosent, da er noe galt fatt.
i den politiske debatten rundt dette bør Arbeiderpartiet vokte seg for å framstå som et parti utelukkende for offentlig ansatte. Som protesterer hver gang det blir snakk om omstilling i denne sektoren. Aller partier med ambisjoner om å styre Kristiansand kommune må ta innover seg at innbyggerne forventer at ledelsen hele tiden ser etter bedre måter å forvalte skattepengene på. Og at brukerne ikke er så opptatt av om de som produserer tjenestene er ansatt i offentlig eller privat sektor. Men av kvaliteten på de samme tjenestene.