Kina – en fundamental trussel mot Europas økonomi
Kina lokker med penger og adgang til det kinesiske markedet, men eksperter oppfordrer USA, Tyskland og Frankrike til å sette hardere krav til den røde kapitalismen i Beijing.
Thomas Visti fikk seg en overraskelse da han tidligere i år deltok på en messe i Kinas største by, Shanghai.
Her fikk han øye på 10– 15 roboter som var mer eller mindre rene kopier av robotene som den danske robotprodusenten Universal Robots produserer.
Da han ba om en demonstrasjon av én av dem, fant han ut at den fungerte på nøyaktig samme vis som de danske robotene.
– DET ER HELT SPRØTT
Da Visti spurte hva en slik robot kostet, fikk han til svar at den bare kostet halvparten så mye som de danske robotene fra Universal Robots.
– Det er helt sprøtt. De prøver ikke engang å skjule at de har kopiert produktet, sier Thomas Visti, som tidligere jobbet for Universal Robots.
I dag er Visti administrerende direktør i en annen dansk robotbedrift, kalt Mobile Industrial Robots, som er i ferd med å utvide med et nytt salgskontor i Kina.
For selv om de danske robotene raskt blir kopiert, så kan man bare ikke unnlate å ha en tilstedevaerelse i det kinesiske markedet. Med sin fremadstormende og stadig mer avanserte industriproduksjon er Kina verdens største marked for roboter.
«MADE IN CHINA 2025»
– I prinsippet er det noe svineri, men vi har akseptert at det er slik det er blitt, for potensialet i Kina er så stort, sier Visti.
Kina har stor suksess med sin planøkonomiske kapitalisme, og arbeider med en plan kalt «Made in China 2025».
Målet er at landet skal bli verdensledende innen telekommunikasjon, roboter, grønn energiproduksjon og flere andre områder som har med moderne teknologi å gjøre.
EU, og saerlig USA, er bekymret over Kinas planer, og beskylder Beijing for å ha urent mel i posen.
OPPFORDRER TIL BOIKOTT
Kritikken går på at landet ikke respekterer intellektuell opphavsrett, som i Thomas Vistis tilfelle, og at landet kjøper avanserte teknologiprodukter fra vestlige konkurrenter – samtidig som de gjør det vanskelig for utenlandske bedrifter å operere på det kinesiske markedet.
USA har nylig trappet opp konflikten med straffetoll på kinesiske varer, og amerikanerne anklager også kinesiske spioner for å ha hacket seg inn i amerikanske nettverk.
USA oppfordrer også sine allierte til å boikotte produkter fra den kinesiske telegiganten Huawei når landene skal bygge ut neste generasjons mobilnett – det såkalte 5G-nettet – av frykt for at kinesiske etterretningstjenester har en «bakdør» inn i 5Gnettverkene.
EKSPERT: KINA ER EN TRUSSEL
I løpet av den siste måneden har EU, etter press fra Tyskland og Frankrike, vedtatt en felles, men frivillig kontrollmekanisme som skal følge med på utenlandske investeringer i blant annet kritisk infrastruktur.
En slik mekanisme er imidlertid ikke nok, mener det tyske Mercator Institute for China Studies – ett av Europas ledende analyseinstitutter av kinesiske samfunnsforhold.
Ifølge instituttets forskningsleder, Max Zenglein, har EU ennå ikke forstått omfanget av de kinesiske ambisjonene.
Han mener at Kina bruker brutale metoder for å tilegne seg et teknologisk forsprang som kan gi landet muligheten til å utkonkurrere europeiske bedrifter innenfor strategisk viktige områder. Derfor hevder han at Kina utgjør en trussel mot selve det økonomiske fundamentet til Europa.
– Må KNYTTE NEVENE
– Eu-landene blir nødt til å forsvare sine økonomier og stille langt hardere krav til Kina om å innføre et transparent, markedsbasert system.
Det innebaerer også at EU må vaere villig til å knytte nevene og vise at det vil få konsekvenser dersom kineserne ikke etterlever kravene, sier Zenglein.
I Frankrike retter François Godement kritikk mot europeiske regjeringer for å vaere «rimelig blinde».
Kinesiske bedrifter har for eksempel kjøpt seg inn i europeiske bil- og luftfartsindustrier, men kun 14 av EUS 28 medlemsland har lovgivning på plass for å kontrollere utenlandske investeringer, understreker Godement, som utover å vaere rådgiver for det franske utenriksdepartementet også leder Asia- og Kina-avdelingen til tankesmien European Council on Foreign Relations.
– Kineserne har gått inn i Europa som om det var et supermarked, og forsynt seg med bedrifter fra hyllene, sier han.
UENIGHET I EU
Thomas Visti oppfordrer EU til å stå hardere på krav om at opphavsrett og rettferdige forretningsprinsipper blir respektert.
– EU har ikke satt inn noen begrensninger fordi potensialet i Kina er så stort. Det er vel det USA så smått har begynt å ta et oppgjør med ved å tørre å stå på bremsen, med alle konsekvensene det kan ha. Jeg forstår amerikanerne godt, sier Visti.
Men i motsetning til amerikanerne, er Eu-landene splittet i sitt syn på Kina.
For eksempel satser Ungarn, Tsjekkia, Hellas og Italia på at kinesiske penger skal finansiere dyr infrastruktur, og derfor er man mindre skeptisk til det kinesiske regimet.
Danmark var også tidligere imot en europeisk kontrollmekanisme for kinesiske investeringer, men har nå snudd i saken.
UTFORDRING FOR DANSKENE
– Det er klart at den økonomiske modellen de har, med blanding av plan- og markedsøkonomi, er en utfordring for danske bedrifter, sier Danmarks utenriksminister, Anders Samuelsen.
I Danmark påpeker Peter Gammeltoft, professor ved Copenhagen Business School (CBS), at Kina har liberalisert regelverket i noen bransjer, deriblant banksektoren og bilindustrien.
Det har gjort det lettere for europeiske bedrifter å investere i Kina, men vilkårene er blitt forverret i andre sektorer, deriblant vindmølleindustrien, hvor Kina vil vaere førende.
Det er et problem at vestlige bedrifter ikke har samme vilkår i Kina som kinesiske bedrifter har i Vesten, konkluderer Gammeltoft.
– Det er noe man bør opprettholde et press på for å få det harmonisert, sier han.
– RÅTNER På ROT
I Beijing mener Henry Huiyao Wang, direktør for tankesmien Center for China and Globalization, at både Europa og USA misforstår Kinas hensikter.
Anklagene om at Kina stjeler utenlandsk teknologi og vrir konkurransen til sin fordel er «ikke saerlig velbegrunnet», hevder han.
Max Zenglein fra tyske Mercator Institute for China Studies oppfordrer Europa til å stå parat til å betale en økonomisk pris i en periode med åpen konfrontasjon med Kina.
– EU står mot et statsdrevet system som vil oppfostre sin egen industri. Om EU ikke forstår hvordan man skal håndtere det, vil det føre til at våre egne industrier råtner på rot, sier Max Zenglein.