Ei jul uten dorullnisser og oppkast
Jeg både elsker og hater jula. Når lukta av pepperkakedeig fra Ikea og Black Fandens Friday sprenger på, naermer det seg tiden da det er minst stas å vaere enslig, barnløs og snart førti.
Høytider, ferier og søndager har alltid en tendens til å trekke meg inn i en verden av selvmedlidenhet og sippefilmer, og jula er selve kongen av destruktive singelaktiviteter. ●●Likevel er den høyt elsket av mitt indre alter ego. Hun som er ti år yngre, ti kilo lettere, relativt godt gift og med et par unger som sender snørr og oppkast mellom seg i hele desember. I den virkeligheten glemmer jeg å legge pinnekjøttet til vanning, og jeg koker mandelen sønder og sammen. Jeg har deadline for absolutt alt på jobb, og søndagsåpne butikker er plutselig en gave fra oven (det er trolig få som stemmer KRF akkurat i jula). Jeg har ikke bakt en eneste sort, og juletreet fra i fjor ligger fremdeles på verandaen. Desember kommer deisende inn bakfra som julenissen på kjerringa. Eller som de to og førti maxi-pakkene med doruller du må pushe for at ungene skal komme på skoletur i mai. Og jeg elsker det!
●●Jeg kan kjøre pysjamas, hengebrøster og gamle ullsokker til langt utpå nyåret.
●●I enmannshusholdninger kan vi strengt tatt velge å la det seile forbi. Ikke må jeg pusse sølv, og ikke må jeg brenne grytebunner for å få ut graut til nissefanden. Jeg skal ikke lage min egen hjerteformede do it your selfislykt, eller bruke hele desember på å få tre sukkerhøye julebarn med spysjuka til å se inn i kameraet samtidig. Likevel, så fort vi lukter nellikspiker, inntar jeg en tilstand som skulle tilsi at jeg var ei fembarns-alenemor med eneansvar for gaveinnkjøp og husvask for en halv landsby. Jeg må ta meg kraftig sammen, og har funnet frem fem grunner til at det er bra å vaere enslig og barnløs i jula!
●●1. Slim og rotter. Vaersågod! Jeg trenger ikke lete etter den perfekte julegaven til kjaeresten, eller 72 perfekte kalendergaver. Jeg kjøper kun gaver til andres barn, og kan tillate meg både trommesett, rotter i bur og store mengder slim. Resten av pengene kan jeg bruke på gaver til meg selv. Hadde det ikke vaert for at jeg gikk bananas med Visa-kortet i leketøysbutikken, da.
●●2. Ingen dorullnisser. Mens dine unger kommer hjem med sekken full av deformerte piperensere, dorullnisser og grelle makaronilenker, kan jeg dekorere stua tilpasset enhver minimalistisk interiørblogg. Bortsett fra at julepynten står i kjelleren, og den eneste dekoren er en grå ulldott med røde piperenserarmer som jeg glemte å rydde vekk i fjor.
●●3. Sipping og zapping i jula. Ingenting sier jul som klissete og forutsigbare Hallmark-filmer. De får ALLTID hverandre, og jeg griner like mye hver eneste gang. Jeg har nye batterier i fjernkontrollen, og kan se frem til ei lang jul med sipping og zapping – uten konkurranse fra menn som vil se fotball, eller barn som krever Fantorangen 32 ganger i døgnet. ●●4. Hengebrøster og ullsokker hele uka. Ingen har saerlig forventninger til meg i jula. Med unntak av julaften og en familiemiddag på første dag, kan jeg leva livet resten av høytiden. Jeg kan kjøre pysjamas, hengebrøster og gamle ullsokker til langt utpå nyåret, runde Netflix og legge syv puslespill. Jeg kan spise sushi til frokost og marsipan til middag.
●●5. Uthvilt før januar. Ferie uten barn kan kjennes litt tom, men det har sine fordeler. Jeg slipper å holde et konstant høyt tempo jula gjennom – og jeg slipper spysjuka (knock on wood). Når feriedagene treffer så godt som i år, så er jeg en av de få som har mulighet til å hvile ut før 2019 starter. Ikke at det kommer til å skje, selvsagt.
●●Det har noen fordeler, det å vaere enslig og barnløs. Men først og fremst bidrar jula til å forsterke det litt såre og bitre i peppermøtilvaerelsen. Jeg tror vi er mange som kjenner litt på det akkurat nå. Fordelen er selvsagt at vi slipper dorullnisser og oppkast. God jul!