– Jeg tror ungene hadde
Humanitaere organisasjoner får inn store beløp på sine årlige julekampanjer der de blant annet selger symbolske» julegaver som geiter, rent vann og skoleplasser.
Nordmenn vil handle for 58,5 milliarder kroner i desember. En undersøkelse fra handelsorganisasjonen Virke viser at hver av oss i snitt bruker 11.040 kroner i julemåneden. Fire av ti kroner legges igjen i dagligvarebutikkene.
Mye av pengene blir også brukt på julegaver. En undersøkelse Kirkens Nødhjelp gjorde i fjor slo fast at fire av fem får gaver de ikke har bruk for.
– Mange nordmenn har svaert god økonomi og skaffer seg gjerne fortløpende det de måtte trenge. Det er veldig sannsynlig å få en gave man egentlig ikke har behov for, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Hun er glad for at en del nordmenn ser ut til å ha fått opp øynene for alternative julegaver, som for eksempel å kjøpe en geit hos Kirkens Nødhjelp, eller «rent vann» hos Røde Kors, symbolske gaver der inntektene går til humanitaere formål.
– Det er et supert alternativ. Man kan selvfølgelig avstå fra å gi noe som helst, men det er jo hyggelig å gi noe til dem man er glad. Gir du en alternativ gave, gir du en gave med mening som gleder mange flere enn bare den ene mottakeren, sier Bakken Riise.
– HADDE BLITT GLAD
Faedrelandsvennen tok en tur i Markens for å høre hva sørlendingene tenker om gavejaget i desember – og om de handler alternativt i jula.
– Jeg hadde blitt glad for en alternativ julegave. Vi har alt vi trenger, men jeg tror ungene hadde blitt litt skuffet om de hadde fått det, sier Kjell Arne Arnesen.
Kollega Stine Lian Hansen synes det er vanskelig å kjøpe gaver for tiden.
– Alle har det de trenger. Hvis jeg hadde gitt en alternativ julegave til mamma og pappa, hadde de blitt kjempeglade for det. Til neste år skal jeg absolutt vurdere det, sier hun.
Like ved Lillemarkens møter vi Liv Dalane Gjetmundsen og mannen Arild.
JERRYKANNE MED FLYBENSIN
– Jeg synes alternative julegaver kan vaere lurt, spesielt til voksne mennesker du ikke vet hva du skal gi til, sier førstnevnte.
Paret har nettopp kjøpt en av årets julegaver, en jerrykanne med flybensin til misjonsorganisasjonen Mission Aviation Fellowship. – Det er godt for dem som får pengene, og de som får gavekortet. Jeg synes det er dumt å bare gå rundt og kjøpe noe for å kjøpe, og plage folk med det de får, sier Dalane Gjetmundsen.
– Hvordan er det å få en alternativ julegave?
– Jeg synes det er veldig bra. Jeg har alt jeg trenger, sier Arild Gjetmundsen.
SYMBOLSKE GAVER
– Veldig mange er klar over at vi har det godt i Norge. Vi kan kjøpe oss akkurat det vi vil, og vi sliter både med å finne ut hva vi selv ønsker oss, og med å kjøpe julegaver til andre, sier Turid Skjaevestad.
Hun jobber i Strømmestiftelsen som driver utviklingsarbeid i fattige land. Organisasjonen opplever økt giverglede inn mot jul, og mange ønsker å gi en alternativ julegave der pengene går til humanitaere formål.
– Vi har solgt geiter, kyllinger og skoleplasser. Mange av dem som kjøper kommer igjen år etter år, og det er spesielt flott, sier Skjaevestad.
Strømmestiftelsen kommer til å få inn rundt 500.000 kroner fra alternative julegaver i 2018, hovedsakelig fra Agder-fylkene. Det er et betydelig beløp for organisasjonen. De alternative julegavene de tilbyr, er symbolske.
– Pengene går til arbeidet vårt, noe som er vanlig i de fleste organisasjonene, sier Skjaevestad.
Hun har selv sagt til sine egne barn at hun ønsker seg alternative gaver i år.
– Det er viktig å tenke på andre i disse tider. Det er lov å si at du ønsker deg en symbolsk gave i stedet for nye votter eller sokker, sier Skjaevestad.
– DEN VIKTIGSTE JULEGAVEN
Leger Uten Grenser samlet inn 3,5 millioner kroner fra sine alternative julegaver i fjor.
– Vi er svaert takknemlige for folks giverglede i høytida, sier kommunikasjonssjef Nils Petter Mørk.
Agder-fylkene ga rundt 105.000 kroner totalt i 2017.
– I snitt ga hver giver 928 kroner i Agder-fylkene, mens det i resten av Norge ble gitt 871 kroner per giver. Det er interessant å se at Agder-fylkene er mer gavmilde enn landet i gjennomsnitt, sier Mørk.
– Hvorfor er det sånn, tror du? – He he, det er ikke godt å si. Kanskje fordi Agder-folk er vakre og gavmilde mennesker, sier Mørk.
Inntektene fra julegavekortene til organisasjonen går til å redde liv og lindre nød der behovet er størst.
– Veldig mange i Norge ønsker å gi en julegave til Leger Uten Grenser eller en annen god sak. Dette er et godt alternativ, og kan vaere den viktigste julegaven man gir, sier Mørk.
Plan Norge har fått inn i overkant av to millioner kroner fra alternative julegaver de to siste årene. For Agder-fylkene har inntektene mer enn doblet seg fra 2016 til 2017 (fra 144,982 til 377.869 kroner).
– Pengene bruker Plan der behovet er størst, i skoleprosjekter, i kampen mot barneekteskap og for jenters likeverd, til vaksiner, medisiner, rent vann eller andre prosjekter der vi jobber. Pengene vil alltid gå til vårt arbeid for å gi barn en bedre framtid, sier generalsekretaer i Plan Norge, Kari Helene Partapuoli.
I høst gjennomførte Yougov en undersøkelse på oppdrag fra Plan Norge. Den viste at tre av ti nordmenn har kjøpt en gave med veldedig formål.
– Vi ser at alternative gaver er svaert populaere. Vi har faktisk problemer med å levere nok av enkelte av produktene, og sammenligner vi med salgstallene på denne tiden i fjor, har vi økt med 20 prosent, sier Partapuoli.
– 2016 VAR ET TOPPÅR
«Gi en meningsfylt julegave til den som har alt», er Røde Kors’ oppmuntring til sine givere i julestria. Organisasjonen har opplevd en sterk økning i salget av alternative julegaver de siste årene.
– I fjor omsatte vi for naermere to millioner kroner, og vi regner med samme omsetning i år, sier markedssjef Nina Larsen.
Røde Kors tilbyr flere gavekort, blant annet «200 liter rent vann», «mat til barn i krig» og «julekurv med håp».
– Så langt ser vi at det er kortene hvor inntektene går til å hjelpe barn på flukt fra krig som er det mest populaere. Det henger nok sammen med fokuset på Jemen og Syria. Men vi ser også nå at gavekort til å støtte barn i Norge har solgt bedre i år enn tidligere, sier Larsen.
– Går pengene til det faktiske formålet som står på gavekortet?
– Inntektene er øremerket hjelpearbeidet i det området kortet tilsier. Kort som går til for eksempel til «Barn i Krig» brukes til å støtte hjelpearbeidet i krigsområder verden over. Akkurat nå er det Jemen og Irak som er mest aktuelt og hvor det er stort behov for penger.