Trolig verste børsår siden 2011
Vi må tilbake til finanskriseårene 2008 og 2011 for å finne svakere verdiutvikling på børsen enn i år. Høstens verdifall har nullet ut veksten fra i vår.
Da det gjensto to handelsdager av 2018, lå hovedindeksen på Oslo Børs an til å gå inn i det ny året med røde tall. Som om det var et frampek mot det uunngåelige, gikk hovedindeksen rett i minus og dukket under 800-poengsstreken noen titalls sekunder etter handelsåpning fredag. Tre timer senere lå børsnedgangen opp rundt 1 prosent.
Dermed ser det svaert vanskelig ut å forhindre at året som helhet blir et av de svakeste av de siste ti, bare slått av finanskriseåret 2008 (-55 prosent) og 2011 (-12 prosent).
Børsdirektør Bente Landsnes poengterer at 2018 startet godt, men at den positive utviklingen ble oppveid av en negativ og fryktbasert utvikling i høst, samt en ny svikt i oljeprisutviklingen.
FRYKT, FRYKT OG FRYKT
Hun fastslår at kursfallet i høst ble utløst av frykt – for høyere renter, for lavere økonomisk vekst, for handelskrig, for en hard brexit og en rekke andre faktorer som gjør fremtidsutsiktene usikre. Politiske faktorer har i stor grad styrt stemningen i høst.
Handelspolitikk, geopolitisk spenning og andre politiske retningsvalg vil fortsette å spille nøkkelroller i 2019 og påvirke fundamentale økonomiske forhold globalt og her hjemme, ifølge Landsnes.
OLJEPRIS FORSTERKER
Siden 1980 har den gjennomsnittlige veksten på børsen ligget på 10-12 prosent avhengig av om den tidligere totalindeksen regnes med eller om man kun ser på hovedindeksen. Det viser en oversikt Landsnes presenterte i sin årsoppsummering under den tradisjonelle nissemarkeringen siste handledag før jul.
Fredag lå børsfallet for 2018 an til å ende på cirka 2 prosent hvis utviklingen torsdag og fredag til uka blir nøytral. Så langt i år har indeksen svekket seg med 2,2 prosent til rundt 796 poeng. Riktignok har indeksen vaert under 800-streken ved noen anledninger og hentet seg inn igjen i løpet av dagen, men forrige gang børsen stengte under 800 poeng var 26. mars i år, ifølge E24
Børsfallet i høst følger mønstrene internasjonalt – også i USA og i Asia har store, toneangivende indekser falt markant av de samme årsakene som Landsnes gjorde gjeldende for hovedindeksen. Spesielt for Oslo Børs er at petroleumsnaeringen og leverandørindustrien veier svaert tungt – rundt 35 prosent av samtlige verdier på børsen er petroleumsrelatert – og er dermed spesielt sårbar for svingninger i oljeprisen.
Stigende oljepris bidro til å sende hovedindeksen til nye historiske høyder tidligere i år, men i høst dro oljen hovedindeksen bratt nedover, ifølge Landsnes.
OLJEFALL
Siden hovedindeksens toppnotering på hele 948 poeng har oljeprisen falt 31 prosent.
Sjømataksjene – som i år for første gang steg til å utgjøre 10 prosent av de samlede verdiene – trakk hovedindeksen mest i motsatt retning. Salmar steg hele 103 prosent, og var blant aksjene med aller størst kursoppgang.
Norsk Hydro bremset hovedindeksen mest, med et kursfall 33 prosent blant annet som følge av lekkasjesaken i Brasil og den påfølgende nedstengningen av Alunorte-anlegget.