Fortviler etter feilmedisinering av mora
Døtrene til Ellen Hansen (80) reagerte på behandlingen mora fikk da hun døde av hjertesvikt. Legen har nå fått begrenset sin autorisasjon.
En lege som har praktisert i Kristiansand har ifølge Statens helsetilsyn brutt loven en rekke ganger. Søstrene Barbro Hansen og Mona Hoslemo mener deres mor døde da legen tok fra henne hjertemedisiner. Nå har Statens helsetilsyn begrenset autorisasjonen hans, en avgjørelse som vil bli anket.
– Det er utrolig at det måtte så mye til før noen gre pinn, sier søstrene til F a ed re landsvennen.
I oktober 2017 ble deres mor, Ellen Hansen (83), innlagt ved avdelingen for Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) Valhalla i Kristiansand. Hun var underernaert og dehydrert, og skulle få naering og vann, ifølge epikrisen som F a ed re landsvennen har tilgang til.
I mange år hadde hun hatt hjerteflimmer og lavt blodtrykk. Dette fikk hun medisiner for.
KLARTE SEG SELV
Hun var enke, bodde hjemme og klarte seg selv med litt hjelp fra hjemmetjenesten og en rullator. Da hun skulle skrives ut fra ØHD kom Mona Hoslemo for å hente henne.
– Jeg har fulgt mamma på hver eneste legetime i mange år, jeg har fulgt med på medisineringen og laert meg mye om dette, forteller Hoslemo.
Der forble hun sjokkert da legen under utskrivning s samtalen ga beskjed om at han hadde bestemt at Ellen ikke lenger skulle ta to av hjertemedisinene og at en tredje skulle halveres i dose. Legen begrunnet dette med lavt blodtrykk.
FORSKREKKET
– Jeg ble veldig forskrekket over hvor mye legen maste om blodtrykket, som for meg var helt normalt for mamma. Jeg vet at hun ved flere anledninger hadde gitt beskjed om at dette var helt normalt for henne, og da spesielt da det ble målt mens hun hvilte. Da jeg da fikk beskjed om at medisinene skulle fjernes selv om jeg sa at dette var feil, ble jeg frustrert og sint, sier Hoslemo.
Til slutt ga hun seg. Hun ba ham i det minste kontakte hjertelegen hennes på sykehuset for å be om råd, og kjørte moren hjem. Hun trodde hun hadde tid på seg til å få endret medisineringen.
PULS På 170
I løpet av natta økte pulsen til Hansen kraftig. På morgenkvisten var hun på toalettet, men klarte ikke reise seg igjen og trykket på trygghetsalarmen. Med ambulanse ble hun brakt til Sørlandet sykehus. Da var pulsen på 170, hun hadde vondt for å pus- te og smerter i brystet, viser pasientjournalen.
– Hjertet til mamma tålte selvfølgelig ikke dette, forteller Barbro.
Helsepersonellet på medisinsk avdeling fikk opplyst at hun hadde vaert fratatt hjertemedisinene i de tre dagene hun var på Valhalla, og valgte å gi henne dem tilbake. Det hjalp imidlertid ikke, og hun døde like over midnatt av hjertesvikt, viser epikrisen.
Etterat F a ed re landsvennen tok kontakt med familien, har søstrene valgt å fortelle sin historie for å sette søkelys på problemet med at pårørende ikke blir hørt av helsepersonell.
– Mamma døde da legen tok fra henne hjertemedisinen, mener de to søstrene.
De henvendte seg til Norsk pasientforening som sørget for at Fylkesmannen i Aust- og Vest-agder opprettet tilsynssak
Legen, Dirk Stoppenbrink, har hevdet at han fjernet medisinene etter å ha rådført seg med kolleger, men det legges til grunn i tilsynet at dette ikke skjedde.
Fylkesmannen legger til grunn at legen var klar over hennes alvorlige hjertesvikt og at hun hadde hatt lavt blodtrykk gjennom mange år. Og at legen ikke konfererte med helsepersonell før han bestemte at hun ikke skulle få hjertemedisinene på en stund.
Saken ble sendt videre til Statens helsetilsyn som skriver at det å stoppe disse medisinene gir stor risiko for forverring av hjertesvikt, som kan vaere potensielt livstruende.
«UFORSVARLIG»
«Vi mener derfor at du handlet uforsvarlig da du foretok denne medisinendringen. Du burde festet mer lit til pårørendes opplysninger... og dersom du fortsatt hadde vaert i tvil, burde d uråd spurt involvert spesialisthelsetjeneste( Sørlandet sykehus, red. anm.)», skriver Statens helsetilsyn og konkluderer med brudd på forsvarlig hetskravet i helsepersonelloven.
Legen har nå fått begrensninger i sin autorisasjon. Det går fram av vedtak i Statens helsetilsyn datert 11. desember 2018. Legen kunne sluppet unna med en advarsel, men helsetilsynet mener dette ikke er tilstrekkelig fordi legen er «uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig.» Legens advokat mener reaksjonen er for streng og har påklaget avgjørelsen.
Saken om Ellen Hansen er bare en av sakene som er årsak til den svaert strenge reaksjonen fra helsetilsynet. Den kommer på bakgrunn av til sammen 21 klagesaker på behandling i perioden 2013 til 2018. Disse gjelder både legens praksis ved Kristiansand legevakt, et legesenter og ØHD.
– Etter at mamma døde, begynte jeg å undersøke litt og fant ut at legen hadde flere klagesaker på seg. Og jeg kunne ikke fatte at en lege kunne fortsette sin virksomhet med så mange klagesaker bak seg, sier Hoslemo.
FLERE SAKER
Den neste saken handler ifølge tilsynssaken om en pasient som i 2017 ble sendt fra sykehusets akuttmottak til legevakten med alvorlig blodforgiftning. Pasienten ble stabilisert og sendt tilbake til sykehjemmet.
Helsepersonell der ringte flere ganger til legen med bønn om legen måtte komme og se til pasienten. Legen har selv hevdet at han planla besøk i løpet av vakten, men at det var så travelt at han ikke hadde tid. I stedet foreskrev han Paracet og Ibux, selv om han fikk nye meldinger om at pasienten ble dårligere.
Legevaktoverlegens om hadde hatten rekke veiledningssamtaler med dennelegen over lengre tid på grunn av en rekke klager, skriver dette om blodforgiftning s saken:
«...viser uttalt svikt i medisinsk kunnskap og vurdering s- og beslutningskompetanse» og« totalt
fravaer av innsikt i egen sviktende dømmekraft og medisinske vurderinger» og «ikke viser noen tegn til ydmykhet eller innsikt, tyder på at du ikke forstår alvoret av din sviktende håndtering».
I samme dokument gir legevaktoverlegen uttrykk for sterk tvil om legen i tilstrekkelig grad vil endre praksis som vil medføre bedre og tryggere vurderinger slik at han igjen kan fungere i stilling som legevaktlege.
Derfor ble han fjernet fra all pasientrettet virksomhet på legevakten i regi av Kristiansand kommune fra 1. februar 2018.
I en tredje sak, som skjedde i 2015, ringte en pasient legevakten med sterke ryggsmerter og oppga at han nettopp var operert i ryggen. Legen bestemte at det ikke var behov for legeundersøkelse, og dagen etter ble pasienten innlagt med alvorlig infeksjon i operasjonssåret, overført til Ullevål sykehus og operert på nytt. Fylkesmannen i Aust- og Vest-agder konkluderte i en tilsynssak at dette var brudd på god medisinsk praksis.
18 KLAGESAKER
Som ytterligere grunnlag for å begrense autorisasjonen tar Statens helsetilsyn med en gjennomgang av 18 andre klagesaker legen har hatt mot seg ved legevakta i Kristiansand. Gjennomgangen er utført av sjefen ved legevakten, Rolf Jarnes.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-agder gjennomførte tilsyn på bakgrunn av Jarnes’ rapport og skriver i rapporten at legen har brutt loven om god medisinsk praksis eller forsvarlig hetskravet i seks av sakene. I tillegg pekes det på feil som er begått i tre andre saker hvor det ikke er konstatert lovbrudd.
Fylkesmannen bemerker i tilsynssaken at legen har innrømmet at antallet klagesaker er «relativt høyt». Samtidig peker legen på at han i perioden fra nyttår 2010 til 30. november 2015 hadde 30.000 pasientkontakter/konsultasjoner. Fylkesmannen kommenterer at det er høyere risiko for klager ved legevakten, men mener «til tross for dette er det et betydelig antall hendelser vi nå har gjennomgått».
Jarnes skriver i et brev til helsetilsynet at det ikke er riktig at han har hatt 30.000 konsultasjoner, men 11.000. Og at det er «ingen andre leger ved Kristiansand legevakt som har tilnaermet like mange klager». «Vi skulle hatt tre ganger så mange klagesaker om vi hadde samme forhold mellom klager og konsultasjoner som denne legen», skriver Jarnes.
BEGRENSET AUTORISASJON
Derfor vurderte Fylkesmannen såkalt administrativ reaksjon, altså å gi advarsel, begrense eller frata autorisasjonen. Men i konklusjonen fra mars 2017 står det «at du i flere av sakene har innsett at du har handlet feil og har vist evne til beklagelse og vilje til forbedring».
Samtidig står det at disse sakene vil bli trukket fram igjen, og vektlagt, dersom det skulle oppstå nye klagesaker. Og det er altså det som har skjedd.
Helsetilsynet har nå bestemt at legen ikke får lov til å jobbe selvstendig som lege i legevakt eller annen akuttmedisinsk virksomhet, at han én til to ganger i måneden skal veiledes av overordnet som hvert halvår skal rapportere til helsetilsynet om legen har framgang i sin virksomhet.
Dersom det skjer noe som helst av uregelmessigheter, skal arbeidsgiver umiddelbart varsle helsetilsynet. Dermed vil han heller ikke kunne jobbe som fastlege. Helsetilsynet skriver at disse begrensningene er lite inngripende veid opp mot hensynet til pasientsikkerhet og tilliten til helsevesenet.
PÅKLAGET
Stoppenbrink har engasjert advokat Pål A. Eide:
– Vi er uenige i konklusjonen og mener begrensning i autorisasjonen
er altfor streng sett i forhold til substansen i klagesakene. Vi har derfor påklaget avgjørelsen med anmodning om oppsettende virkning, sier Pål A. Eide.
Saken går dermed til helsepersonellnemnda for en ny vurdering av reaksjon. Men det blir trolig ingen oppsettende virkning, altså at begrensningen i autorisasjonen utsettes inntil klagesak er avgjort. Når det er risiko for pasientsikkerheten, blir begrensningen i autorisasjonen stående inntil den eventuelt blir endret i nemnda.
GLADE
– Vi er veldig glad for at vi ble hørt i denne saken. Det har vaert et forferdelig mareritt, og vi håper dette gjør at ingen andre skal få oppleve noe liknende, sier søstrene Barbro Hansen og Mona Hoslemo.
Anette Pedersen, pasientrådgiver i Norsk pasientforening har fulgt hele saken:
– Det er et gjennomgående problem at helsepersonell ikke lytter til pårørende, opplever vi i Norsk pasientforening. I dette tilfellet ble situasjonen svaert alvorlig, og det er viktig at denne saken blir brukt til laering i helsevesenet, sier Pedersen og legger vekt på at dette gjør at familien kan komme seg videre i livet.
Legen jobbet som vikar ved et legesenter i Kristiansand fram til vedtaket om begrensning i autorisasjonen. Før vedtaket om begrensninger i autorisasjonen, fortalte senterlederen at legen gjorde en god jobb der, og at de ikke hadde mottatt noen klager på ham. F a ed re landsvennen har bedt om kommentar etter vedtaket, men har ikke fått noen tilbakemelding.