Redder liv i elbiler med hjelp av ipaden

Ipad og programmer med sentrale opplysninger om batteripakker og strømførende kabler er blitt dagligdagse hjelpemidler for redningsmannskaper når elbiler er involvert i ulykker.

– Jeg så med en gang at det var en elbil som var involvert i kollisjonen, registrerte at folk var ute, kuttet strømmen og sjekket temperaturen med varmesøkende kamera

Det forteller utrykningsleder Stian Moy Holmesland i Kristiansandsregionen Brann og Redning. Fra brannstasjonen i Søgne rykket han sammen med kolleger ut til kollisjonen like før jul i Brennåsen. Der var en elektrisk BMW i3 kraftig ødelagt.

Sammen med ham møter vi utrykningslederne Trond Busterud og Jarle Danielsen, førstnevnte sterkt engasjert i nye utfordringer forbundet med ulykker i elbiler, Danielsen antagelig den av brannmannskapene som har rykket ut på flest alvorlige ulykker i regionen.

– Vil tro jeg har rykket ut til rundt 25 dødsulykker siden jeg begynte i brann- og redningstjenesten, sier Søgne-mannen.

IPADER

Vi møter de tre på brannstasjonen i Søgne utstyrt med ipad alle tre, ikke brannøks eller brannslange. For på ulykkestedet i Brennåsen, der det gikk bra med de involverte, kunne øyenvitner se «brannmann Stian» konsentrert om ipaden. Og det var ikke siste nytt på Facebook han var ute etter.

– Vi er blitt helt avhengige av elektroniske hjelpemidler for å kunne gjøre en optimal jobb på ulykkesstedene, sier Busterud. Der hvor brannvesenet tidligere brukte hurtigfrigjøring med ubegrenset mulighet for klipping og trekking i kjøretøyene, må de nå bruke en mer nøyaktig tilnaerming der elektroniske hjelpemidler er helt nødvendig.

REGISTRERINGSNUMMER

– Ved hjelp av dataprogrammet Crash Recovery System (CRS) får vi vite alt som er viktig om de aktuelle bilene. Vi taster inn bilens registreringsnummer på ipaden og får databilder av bilene der vi ser alle viktige detaljer som hvor batteripakken ligger, baerende elementer, airbags, strømførende kabler og brytere for å kople ut strømmen, forteller Busterud.

Fra 110-sentralen får de oppgitt registreringsnummer på ulykkesbilene allerede under utrykning, taster dette inn og kan forberede seg på å gjøre en best mulig og ikke minst trygg jobb for de involverte og for redningsmannskapene.

Kristiansandsregionen Brann og Redning var tidlig ute med å ta i bruk dette systemet, og de tre utrykningslederne er ikke i tvil om at de er svaert godt forberedt på alvorlige ulykker, også der elbiler er involvert.

UTFORDRINGER

Men de er også tydelige på at den raskt økende elbilparken byr på nye utfordringer. Store batteripakker, strømførende kabler med spenning opp til 1000 volt, høy kortslutningsstrøm og mange ulike sikkerhetssystemer med sterke materialer er virkeligheten de møter.

– For eksempel er de store batteripakkene i elbilene potensielt farlige, og det skal lite til for å forverre situasjonen på et skadested, forteller Danielsen.

Brann i batteripakkene kan bety temperaturer på opp til 1000 grader. Dagens batterier inneholder alle lithium som er svaert reaktivt og brenner med voldsom intensitet.

Ødelegges batteripakkene, enten i kollisjonen eller ved at det kuttes i disse under redningsarbeidet, er det stor fare for at brann oppstår.

BRANNTEPPER

– Men takket vaere dataprogrammet CSR ser vi hvor batteriene ligger plassert i hver enkelt bil og unngår dette, sier Busterud.

Et annet viktig hjelpemiddel er store branntepper. Også her har Kristiansandsregionen Brann og Redning vaert offensive og anskaffet slike til Lillesand, Birkenes, Søgne, til hovedstasjonen i Kristiansand og ett øvingsteppe.

– I dag står svaert mange biler i underjordiske garasjer eller parkeringshus der en større brann for all del må unngåes. I løpet av få sekunder trekker vi et 23 kilo tungt brannteppe over bilen, og kveler brannen, forteller de tre og er ikke i tvil om at mye positivt har skjedd de senere årene.

FRYKTER IKKE ELBILER

– Det er svaert sjelden vi kommer til ulykkessteder der folk sitter fastklemt. Bilene kan vaere totalt ødelagt i fronten, men ut av bilen kan folk gå mer eller mindre uskadet, er erfaringen til både Holmesland og Danielsen. Det avgjørende er faktisk om det er gammel eller ny bil.

– Er det en nyere bil som har kollidert, og har fører og passasjerer tatt setebeltene riktig på, da går det svaert ofte bra, er de tre utrykningslederne enige om. Og med dagens verktøy og kompetanse, frykter de heller ikke ulykker med elbiler eller ladbare hybrider.

– Men det krever for eksempel at vi alltid jobber med hansker på som tåler opp til 1000 volt spenning, for å vaere trygge under redningsarbeidet, sier Stian Moy Holmesland.

Vi er blitt helt avhengige av elektroniske hjelpemidler for å kunne gjøre en optimal jobb på ulykkesstedene. TROND BUSTERUD,

utrykningsleder