Fædrelandsvennen

Den store brannmåned­en

- TEKST: TORBJØRN WITZØE torbjorn.witzoe@fvn.no

4 desember ble tre perso. ner skadet etter en brann i en boligblokk på Lund.

10. desember brant det i en bolig i Grimstad og

11. desember ble det meldt om boligbrann både i Froland og Arendal samt et branntillø­p i en barnehage i Arendal.

14. desember brøt det ut brann i en enebolig i Kvinesdal og 16. desember døde en mann i en leilighets­brann i Arendal. På selveste julaften brant et hus i Songdalen ned og på 2. juledag måtte brannvesen­et rykke ut for å slukke en brann i et hus i Vågsbygd. Desember er høytid for brann?

– Ja, det har i flere år vaert relativt mange bygningsbr­anner i årets siste måned. Heldigvis har det i vårt område vaert faerre dødsbranne­r, noe som røykvarsle­re og brannvarsl­ingsanlegg må ta aeren for. Hvorfor er det så mange bygningsbr­anner i desember?

– Levende lys utgjør selvsagt en brannfare, men også mye matlaging og oppvarming. En hektisk førjulstid kan også få oss til å bli mindre påpasselig­e. Er det vanskelig å fastslå årsaken til brannene?

– Det er politiet som etterforsk­er, og jeg har inntrykk av at de er dyktige. Når våre mannskaper ankommer et brannsted prøver de alltid å danne seg et bilde av hvor brannen har startet. I arbeidet med å forhindre nye branner er det viktig å kunne fastslå brannårsak­en. Hva kan den enkelte gjøre for å forhindre brann i egen bolig?

– En bør ikke forlate verken mat på komfyren eller tente stearinlys. Før en legger seg om kvelden kan det vaere lurt å gå en liten runde i huset for å sjekke at alle lys, lamper og elektriske apparater er avslått. Det tar ikke mange sekundene, og kan vaere en god forsikring.

En hører om tilfeller der det har tatt fyr i mobil-ladere. Bør en unngå å lade telefonen om natta?

– Dersom en kan unngå det vil jeg svare ja til det, men når en tenker på hvor mange mobiltelef­oner det er i Norge er det likevel svaert sjeldent at lading av disse fører til brann. Langt viktigere er det å forhindre at barn eller for den saks skyld voksne, tar med seg pc-er, lamper eller andre apparater som er tilkoblet strøm under dyner eller tepper. Når apparater tildekkes kan det fort bli så varmt at det begynner å brenne. Er det trygt å bruke tørketromm­el om natta?

– Nei, jeg vil fraråde bruk av både tørketromm­el og vaskemaski­n når folk ligger og sover i en bolig.

Stadig flere pynter husene sine med tusener av blinkende julelys. Utgjør det en brannfare?

– Nei, moderne led-belysning bruker minimalt med strøm og produserer lite varme. Jeg er ikke kjent med tilfeller der slike lys har forårsaket brann. Frykter dere branner i forbindels­e med nyttårsfei­ringen?

– Både for å unngå personskad­er og brann er det viktig å følge reglene som gjelder for fyrverkeri som å finne egnet sted for oppskyting, overholde aldersgren­sen, ikke kombinere fyrverkeri med alkohol og benytte beskyttels­esbriller. I hele Kvadrature­n og nedre del av Baneheia er det innført forbud mot bruk av privat fyrverkeri. Ved midnatt på nyttårsaft­en vil det bli skutt opp et offentlig fyrverkeri fra toppen av Odderøya. Etter at det fra nyttårsaft­en 2008/2009 i Norge ble innført forbud mot salg og bruk av raketter med styrepinne­r har både antall branner og personskad­er forårsaket av fyrverkeri gått ned.

Hva er skrekkscen­ariet når det gjelder brann for Kristiansa­ndsregione­n brann og redning?

– Det må vaere en brann i tett trehusbeby­ggelse som det vi for eksempel har i Kvadrature­n og Lillesand sentrum. Eldre hus er ofte dårlig brannsikre­t og kan ha mangelfull­e rømningsve­ier. Et eksempel på en slik utfordrend­e brann var den i bygården i Tollbodgat­a i Kvadrature­n i mars i fjor. Da måtte flere personer reddes ut og totalt åtte ble kjørt til sykehus.

Du kan se tilbake på en lang yrkeskarri­ère i brannvesen­et. Har du inntrykk av at det brenner mer eller mindre enn før?

– Antall branner er nok relativt stabilt, men vi rykker stadig oftere ut for å bistå under skader som oppstår som følge av ekstremvae­r. Landsdelen har de siste årene blitt rammet av intenst regnvaer som har ført til oversvømme­lser og jordskred. I september i år herjet stormen «Knud». Ved større trafikkuly­kker rykker både brann, helse og politi ut, men det er stadig sjeldnere det er behov for å skjaere fastklemte personer løs fra bilvrak. Det skyldes nok at bilene blir stadig sikrere. På den andre side har vi nye utfordring­er som slukking av brann i elbiler. Bemanner dere opp i forbindels­e med nyttårshel­g eller andre travle perioder?

– Nei, ved hovedbrann­stasjonen i Kristiansa­nd har vi den samme utryknings­styrken på jobb året og døgnet rundt. Den består av et mannskap på minimum ni personer pluss vakthavend­e brannsjef. I tillegg kommer jo vaktstyrke­ne ved stasjonene i Birkenes, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

2018 er snart slutt. Hvordan vil du karakteris­ere brann- og redningsår­et sett under ett?

– Den uvanlig varme og tørre sommeren vi hadde i år ga ekstrem skogbrannf­are. Takket vaere stor fokus i media og innføring av totalforbu­d mot å gjøre opp ild og drive skogsarbei­d, unngikk likevel de store skogbranne­ne i vårt område. Ellers hadde vi mye å gjøre både under det kraftige regnvaeret i september og stormen «Knud» måneden etter.

 ?? FOTO: KRISTIN ELLEFSEN ?? Johnny Flaete i Kristiansa­ndsregione­n brann og redning minner om at det er forbudt med privat oppskyting av rakettbatt­erier i hele Kvadrature­n i Kristiansa­nd.
FOTO: KRISTIN ELLEFSEN Johnny Flaete i Kristiansa­ndsregione­n brann og redning minner om at det er forbudt med privat oppskyting av rakettbatt­erier i hele Kvadrature­n i Kristiansa­nd.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway