Fra protokollføring med pen
Da Kåre Brøvig begynte i Sørlandsbanken i 1950, ble lån ført i protokoller med penn. I dagens Nordea-avdeling, som Pål Ekberg leder, inngår roboter i bemanningen.
– Det var litt av en overgang da kassererne kunne sette bankboka inn i maskinen og få saldoen påført automatisk! minnes Kåre Brøvig (91).
Det var i 1950 at han ble ansatt i Sørlandsbanken. Da var det mest avanserte utstyret en spesialtilpasset skrivemaskin for produksjon av inkasso-varslingssedler. Lån, komplett med hver periodes renter og avdrag, ble ført manuelt i protokoller.
39 år senere, året før Sørlandsbanken ble en del av Kreditkassen, pensjonerte Brøvig seg som banksjef. Men siden har han fulgt nøye med på sin gamle arbeidsgiver, hvor det nå står Nordea på veggen.
TRE GENERASJONER
Denne førjulsdagen har Faedrelandsvennen samlet Kåre Brøvig, Terje Gabrielsen (71) og dagens Nordea-direktør Pål Ekberg (43) til en prat om bankteknologi før og nå. De representerer tre generasjoners erfaringer, men finner straks tonen og prater livlig om teknologiutvikling og gamle skrøner.
At innføringen av lønnskonto i 1960 var et vannskille, er de enige om. Det ble slutt på det nitidige arbeidet med kontanter i lønningsposer. Ja, sett i ettertid utgjør faktisk lønnskonto en gryende start på digitaliseringen.
– Raskt ble jo lønnskontoen også til en sjekkonto, og omfanget av sjekkbruk tok av. For at det ikke skulle sprenge alle rammer, kom minibanken, slik at folk ikke trengte skrive sjekker til seg selv for å få ut kontanter. Og med minibanken kom bankkortene, først bare med magnetstripe, senere med chip, oppsummerer Terje Gabrielsen.
Han begynte i Sørlandsbanken i Kristiansand i 1973 og sluttet i Nordea i Oslo i 2012.
Linjen går videre til betalingsautomater og nettbank, i våre dager også til slikt som Apple Pay og bankroboter med kunstig intelligens, som Pål Ekberg snakker engasjert om.
– De eliminerer tradisjonell punching, eksempelvis ligningsdata som skal inn i en lånesøknad. De arbeider feilfritt, laerer hele tiden og frigjør ansattes tid, slik at den kan brukes til kredittvurdering og annet kompetansekrevende kundearbeid, sier Ekberg.
FORRETNINGSOG SPAREBANKER
Lønnskontoen hadde også en annen effekt: Den rev ned skillet mellom forretningsbanker, som skulle betjene naeringslivet, og sparebanker, som var for hvermann.
– Tenk bare på Falconbridge (dagens Glencore Nikkelverk, red. anm.), med mange hundre ansatte. For å få lønna inn på en konto, måtte de jo ha en konto! Og da ble det gjerne i den banken som utbetalte lønna - altså Sørlandsbanken, forklarer Kåre Brøvig.
At han åpenbart har store kunnskaper om flere generasjoner bankteknologi, kommer også til uttrykk i tittelen på hans 40 sider lange beretning «Fra fjaerpenn til internett i bank». Den ligger på nettet.
25 KASSER
Kasser er et kapittel for seg. I 2000, da Faedrelandsvennen intervjuet nylig avgått banksjef Jan M. Wesenberg, fortalte han at Sørlandsbanken alene hadde hatt 25 kasser i Kristiansand.
I 2000 var det åtte tilbake. Nå er det null. Men i et mikrolokale i Dronningensgate, ikke langt fra dagens Nordea-kontorer i Torvkvartalet står diverse minibanker, myntautomater og annet digital- maskineri beregnet på selvbetjening. «Hei! Her inne er det du som er banksjefen», hilses man med fra veggen.
– Det er jo litt vemodig, da. Dette er liksom jobben til Roar! sier Terje Gabrielsen og tenker på en av Sørlandsbankens/kreditkassens/nordeas solide kasserere.
– Men det er flott også, mener Kåre Brøvig.
– MER DATA ENN FISK
Den samme Brøvig ser tilbake på
milepaeler som bankgiro, IBM skrivemaskiner med rettetast og utstyr han respektfullt omtaler som «Borroughs» og «NCR».
Og så minner han om et spesielt og fremtidsrettet kapittel i Sørlandets naeringsliv.
– 1. oktober 1967 etablerte Sørlandsbanken, Skagerakfisk S/L, Alf Berg A/S og pådriveren Roald Drivdal A/S Sørlandsdata. Selskapet hadde en IBM 360–20 datamaskin, plassert hos Skagerakfisk. Den kunne lagre 4000 tegn. Året etter var Sørlandsbanken første bank i Kristiansand til å ta i bruk EDB. Først til innskuddsog lønnskonti, senere også foliokonti, kassekreditt og utlånsrutiner, beretter Brøvig.
Helt strømlinjeformet var rutinene ikke fra begynnelsen. Banken måtte få hjelp av kontoret ved Kristiansands Mekaniske Verksted for at hullkortene skulle få full, påkrevd bredde.
– Og for Skagerakfisk ble det mer data enn fisk etter hvert, konstaterer Kåre Brøvig.
Senere kom for øvrig Agderdata, som et stykke på vei videreføres av dagens Evry-avdeling i Kristiansand.
BANKKRISEN
Når Faedrelandsvennen spør Kåre Brøvig om lite endringsvante bankansatte i hans tid fryktet ny teknologi, benekter han det.
– De var bare glade for at arbeidet kunne utføres mer effektivt. Terje Gabrielsen legger til:
– De leie nedbemanningsrundene kom jo sent på 1980-tallet, da bankkrisen herjet. Da fryktet mange for jobbene sine, og det med rette.
Det får dagens Nordea-leder Pål Ekberg til å trekke noen linjer.
– Da Sørlandsbanken gikk inn i Christiania Bank og Kreditkasse i 1990, var det med 530 ansatte. Nå er vi 60-70, men håndterer et forretningsvolum som er sekssju ganger så stort.