Her er roboten en arbeidskompis
Hos Mechatronics Innovation Lab i Grimstad finnes ingen frykt for roboter. Tvert imot; automatisering må til for å redde norsk verdiskaping. Og fruktene henger lavt, mener ledelsen.
– Tømmermannen trengte ikke frykte at spikerpistolen skulle koste ham jobben. Den gjorde ham bare mer effektiv, sier Sveininge Baade Ringstad, produktsjef ved Mechatronics Innovation Lab AS (MIL) i Grimstad.
Utsagnet er et apropos til den mye omtalte robotiseringen i norsk arbeidsliv, som Ringstad og MILS daglige leder Bernt Inge Øhrn setter slik i sammenheng:
– I Norge har vi 51 roboter per 10.000 arbeidsplasser. Verdensgjennomsnittet er 71, i Øst-europa varierer det mellom 100 og 140, avhengig av land. Der sier de at «Vi får ikke tak i fagfolk, så vi må bruke roboter» - i strid med vår oppfatning om hva lønnsnivået i regionen betyr. Før vi i Norge har kommet skikkelig i gang med trinn én i robotiseringen, er store deler av den industrialiserte verden videre på neste trinn: Cobot, som betyr at flere roboter arbeider sammen som kolleger, uten burene rundt seg som fortsatt er vanlig her, forteller en tydelig engasjert Bernt Inge Øhrn.
Samme mann fortsetter, like engasjert:
– 95 prosent av norske arbeidstakere jobber i små eller mellomstore bedrifter. De samme bedriftene står for 50 prosent av landets verdiskaping, men åtte av ti blant dem har hatt ingen eller negativ vekst de siste tre til fem årene. Følgelig: 40 prosent av verdiskapingen ligger dårlig an. Når de fleste bedriftene samtidig scorer mellom én og to på en digitalskala som går til ti, er sammenhengen klar, framholder han.
FULL FART
Det har ikke vaert mye dødtid hos MIL etter åpningen 16. august 2017. Over 3000 besøkende, 250 kundeforhold og 600 avholdte workshops sier litt.
– Første kvartal 2019 er nesten fullbooket, opplyser Øhrn.
Og selv om MIL er seg bevisst sitt regionale fokus, inneholder kundelisten navn fra store deler av Norge.
Det betyr også et stikkord. – Begrepet «mechatronics» forbindes gjerne med offshorevirksomhet. Fra begynnelsen dreide da også mye seg om offshore, men etter hvert er det blitt stadig tydeligere at mekatronikk utgjør en generisk plattform for alle typer industri, understreker Bernt Inge Øhrn. (I denne sammenheng betyr «generisk» at teknologien er allment anvendbar, red.anm.)
– Trenger du å flytte en ting, betyr det lite om den befinner seg på en plattform i havet eller i en gruve i Sverige. Vi ser at kompetanse krysskobles mellom industriklyngene i økende grad. Mange utfordringer viser seg å vaere felles, på tvers av tradisjonelle skiller, supplerer Ringstad.
TRE HOVEDOMRÅDER
Det får Bernt Inge Øhrn til å systematisere de tre hovedområdene han ser i vår tids teknologiutvikling:
– Først en digitaliseringsbølge hvor eksempelvis sensorer og kameraer står sentralt. Så fysisk produksjon basert på skanning og printing, med muligheter som langt overgår alt tradisjonell produksjonsteknologi kan by på. Vi har for øvrig Skandinavias mest avanserte 3D-printer ved MIL. Og til slutt AI, kunstig intelligens, sier Øhrn.
MILS egen utstyrspark omfatter cirka 60 ulike teknologier som kan leies for å teste løsninger hos MIL selv, alternativt ute hos kunden. Å gjøre kjent hvilke muligheter det åpner for både store og små virksomheter, er noe MILfolket bruker mye av sin tid på.
– Vi besøker bedrifter og identifiserer prosesser hvor produktivitet, inntjening og hms kan tas til et nytt nivå ved hjelp av automasjon. Der er det mange lavthengende frukter! I tillegg holder vi workshops her hos oss; vi har 12 konkrete tema og kjører samlinger rundt ett og ett, forklarer Øhrn og Ringstad.
BREDT SPEKTER
De nevner eksempler på workshop-temaer:
●●Generell robotikk
●●Sveise-robotikk
●●3D skanning
●●3D printing
●●Maskinlaering
●●Smarte sensorer
●●Digital hydraulikk
●●Løfting og håndtering med fibertau
●●Big Data og kunstig intelligens
MATERIALTEKNOLOGI
At Sørlandet ble vertsregion for «katapultsenteret» Futurer Materials fra slutten av 2017, støttet av flere titalls millioner offentlige kroner, mener Bernt Inge Øhrn aldri ville ha skjedd uten MIL.
– Men Elkems forskningsmiljø var også viktig for gjennombruddet, Resitecs medvirkning likeså, understreker han.
Det får Svein-inge Baade Ringstad til å legge all sørlandsk beskjedenhet til sides. (Så snakker han da også en nordnorsk dialekt.)
– I ett Agder har vi avansert Future Materials-aktiviteter flere steder, et sterkt helseteknologimiljø i Grimstad, et topp senter for kunstig intelligens og to superdatamaskiner samme sted, og altså MIL. Vi snakker om et teknologisenter av internasjonal tyngde!
NODE-ELLINGSEN:
– EN FANTASTISK VILJE TIL å SATSE På FELLESSKAPET
Anne Grete Ellingsen, administrerende direktør i Node, de sørlandske, offshorerettede leverandørbedriftenes klyngeorganisasjon, gleder seg
over MILS eksistens.
– Vi jobbet lenge for å få på plass «Sørlandslab». Selv etter at oljekrisen hadde satt inn, stilte Node-bedrifter opp med 67 millioner kroner for å oppfylle Naeringsdepartementets vilkår for å bidra med 100 mill: At private måtte gå inn med like mye. Det viser en fantastisk vilje til å satse på fellesskapet, understreker hun.
Og legger til at Elkem også bidro godt.
Ellingsen fortsetter:
– At MIL kom på plass, har betydd mye for regionens økosystem for nyskaping. Husk at sørlandsindustrien i stor grad har utenlandsk eierskap. For å sikre midler til videreutvikling, blir det da ekstra viktig å vise at vi er gode på det vi holder på med. Her har vi fått en infrastruktur som bidrar til nettopp det - også for mindre gründerbedrifter, og som bidrag til både forskning og sysselsetting. Ja, MIL bidrar til at vi kan bli eksellente. Det er et viktig signal, fremholder hun.
– Fokuset på offshore-mekatronikk har blitt mindre?
– Det var sterkere fra begynnelsen, ja. Men så kom jo bølgen av digitalisering og automatisering, og den er langt mindre bransje- og sektoravhengig. Men når det er sagt, trengs fortsatt bransjekunnskap for å kunne anvende den type teknologi på optimalt vis.
FORNØYD STORGIVER
På listen over bidrag fra privat sektor for å få MIL på plass, troner «bygget» øverst med 51,5 millioner kroner. Det var verdien av eiendommen J.B. Ugland-systemet gikk inn med.
Deretter, på klar andreplass, følger konstellasjonen Nymo/ Schlumberger/cameron med 43,47 millioner kroner.
Det angrer ikke adm.dir. Øyvind Riiber Boye ved Nymo på.
– MIL har fått en god start, mye oppmerksomhet og en fin portefølje relevant utstyr. Nymo er avhengig av å vaere kostnadseffektiv på prosjektgjennomføring; for tiden benytter vi MIL til å se på muligheter for robotisert sveising, forteller Boye.
Om det opprinnelige bidragets omfang sier han bare:
– Det var viktig å få naeringslivsbidragene på plass, slik at midlene fra offentlig sektor kunne bli utløst.
– Kan du antyde noe om fordelingen mellom Nymo på den ene siden, Schlumberger/cameron på den andre?
– Det var en fellessatsing og vi ønsker ikke å gå i detaljer.
EYDE-FLADMARK: – DEN RENE SYMBIOSE
Helene Falch Fladmark, med tilsvarende rolle i prosessindustriens Eyde-klyngen som Anne Grete Ellingsens i Node, har også opplevd at MIL naturlig har dreid seg litt vekk fra det opprinnelige mekatronikk- og offshorefokuset.
– For oss har det betydd at samarbeidet er blitt enda tettere og nyttigere enn vi først så for oss. Ikke minst gjelder det innenfor vedlikeholds- og nyutviklingsprosjekter. Og når det gjelder katapultsatsingen Future Materials, har Eyde-bedriftene oppnådd den rene symbiose med MIL. Innen digitalisering og robotisering har de fungert som øyeåpner for mange muligheter vi ikke har vaert bevisste på tidligere, forteller Helene Falch Fladmark.
Hun sender like godt en nyttårshilsen til Bernt Inge Øhrn og hans medarbeidere:
– MIL er en fleksibel samarbeidspartner som betjener sentrale deler av industrien på en god måte.
SCANFLEX:
– MER KONKURRANSEDYKTIG
– Det blir jo raskt en frykt for arbeidsplassene, men det motsatte er tilfelle: Med roboter kan vi bli mer konkurransedyktige og ta hjem produksjon, sier produksjonssjef Trygve Bakken hos trevarebedriften Scanflex AS på Birkeland.
Scanflex har tradisjon for å investere og holde seg teknologisk oppdatert. Automatiseringssatsingen som er under forberedelse nå, startet da klyngeorganisasjonen Agder Tresenter holdt treff hos MIL.
– For vår del resulterte det i at vi ba MILS produktsjef, Svein-inge Baade Ringstad, om å komme til oss for en «Level Up», altså en gjennomgang med tanke på å finne fram til automatiseringsløsninger. Han brukte en hel dag hos Scanflex og kom med konkrete forslag, forteller Bakken.
– Klarer han det på én dag, så har han vel et trenet øye?
– Absolutt! Han hadde rette bakgrunn. Dessuten deltok vi på en workshop om robotisering hos MIL. Det geniale i dag er at robotene både er blitt billige og enkle å programmere. I motsatt fall hadde vi ikke gått løs på dette.
– Men det gjør dere altså? – Ingen tvil! Her er betydelige midler å spare, erklaerer produksjonssjef Bakken.
Han nevner «å skru hele dagen» som en arbeidsoppgave som med fordel kan robotiseres.
– Nå planlegger vi å teste ut løsningene hos MIL før vi tar dem fullt ut i bruk på Birkeland. Åtte-ti andre bedrifter i Agder Tresenter har lignende planer, og selv mener jeg at alle burde benytte muligheten; dette er fremtiden. Vi ser jo at de har kommet mye lengre i Danmark, lyder det fra Trygve Bakken.