Bekymringer og muligheter for skoleeier
11. desember ble Skolebidragsindikatoren (SI) lagt fram av Utdanningsdirektoratet. Indikatoren viser skolers evne til å løfte elevene gjennom det videregående utdanningsløpet: å få elevene til å fullføre, bestå og å få så gode karakterer som mulig.
Årets SI viser store sprik mellom fylker og enkelt skoler i samme fylke. Oslo er jumbo, mens Hedmark topper målingene.
Kunnskapsministeren uttrykker bekymring, og påpeker at det er svaert alvorlig at skoler blir hengende etter. Han gir en tydelig melding til fylkeskommunene som skoleeiere at denne målingen må de ta tak i for å løfte skoler som sakker akterut.
På lederplass 12. desember følger Faedrelandsvennen opp ministerens bekymring ved å vise til at det råder «urettferdighet i skole-norge», og at dette ikke kan aksepteres. Videregående skole i de to Agder-fylkene er under gjennomsnittet. Sammen med Finnmark og Oslo synes de å ha de største utfordringene med å få elevene til å bestå.
NRK Sørlandet konfronterer øverste administrative skoleeier i de to Agder-fylkene med resultatene i sin ettermiddagssending 11. desember. På spørsmål til direktørene om hva som kan forklare hvorfor skolene i Agder fylkene kommer dårlig ut, trekker de fram følgende forhold: Vestagder har i likhet med Oslo den høyeste andelen av ungdomskullene inkludert i den videregående skolen. Det medfører at vi ifølge direktøren må forvente at faerre elever får gode karakterer og består i Vest-agder. Direktøren i Aust-agder viser på sin side til levekårsindekser som forklaring på at faerre elever enn forventet består videregående skole i hans fylke.
Med et forskerblikker dette høyst plausible forklaringer, men utfordringen er at målingen har tatt hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og sammensetning (se skoleportalen). Det blir derfor for enkelt å skjule seg bak sosiodemografiske bakgrunnstrekk og levekårsundersøkelser. Nyere forskning på oppvekstog utdanningsfeltet i land som Canada, New Zealand, USA og de øvrige nordiske landene viser unisont at sosiodemografiske bakgrunnstrekk ikke nødvendigvis er den variabelen som har sterkest forklaringskraft for skolers evne til å få elevene til å fullføre.
Utfordringen med denne forklaringsvariabelen er ikke nødvendigvis om denne er rangert som nummer 1, 4 eller 6 når en skal forklare den bekymringsfulle situasjonen. Det handler like mye om at en som skoleeier setter seg selv sjakk matt i og med at dette er en variabel det er veldig vanskelig å få gjort noe med som skoleeier.
I så måte er det oppløftende at forskningen har påvist sammenhenger mellom andre variabler og ungdoms laering og utvikling. Internasjonale forskere sammen med norske forskere har vist at en variabel som rektors engasjement og lederskap i forhold til laererkollegiet har stor forklaringskraft på elevenes laering og utvikling. Det samme gjelder skoleeiernes støtte, utviklingsmodeller og evne til å etablere laerende nettverk mellom skoler internt i og på tvers av kommuner. Forskningen viser også at tillit til og samarbeid mellom skoleeier – rektor – laererkollegiet – og elevene har betydning for resultatene som oppnås. F ra et skoleeierperspektiv i de to Agder-fylkene bør det vaere interessant å merke seg at det gjennom en erfaringsbasert master i ledelse ved UIA de siste årene er produsert flere masteroppgaver innen oppvekstog utdanning. Hver av disse masteroppgavene har gjennom empirisk materiale fra oppvekst- og skolesektoren i Agder testet og videreutviklet mange av de internasjonale funnene om hva som er effektiv skoleutvikling.
Problemstillinger som har vaert reist og besvart er bla: «Hva er det som motiverer laerere i den videregående skolen?», «Endringsledelse i skolen», «Hva kjennetegner gode laeringsnettverk», «Organisasjonskultur i skolen», «Støtte og tillit mellom skoleeier og rektor», «Vektlegging av lederfunksjoner i skolen» for å nevne noen.
Jeg vil avrunde med å trekke fram en oppgave som er i ferd med å avsluttes i disse dager, og som handler om elevdemokrati og deltakelse sin betydning for skolers oppnådde resultater. I tråd med internasjonal forskning viser resultatene fra studien her i Agder en sterk sammenheng mellom elevenes mulighet til å delta og påvirke egen laering, og skolens funksjonsmåte og de resultatene som skolene oppnår på sentrale variabler som inngår i skolebidragsindikatoren. K unnskap basert på internasjonale og lokale studier i Agder-regionen finnes, utfordringen nå er å få skoleeierne til å framstå som kreativ fasilitatorer for å ta kunnskapen i bruk ute i egne skoler. Skolebidragsindikatoren sammen med forskningsbasert kunnskap bør derfor ses som en mulighet for skoleeier i et framtidig nytt Agder.
Forskningen viser også at tillit til og samarbeid mellom skoleeier – rektor – laererkollegiet – og elevene har betydning for resultatene som oppnås.