Er livet bedre på et småbruk?

Livet på landet slik det fortoner seg for en med skrivende arbeid.

●●I «Et fritt liv» følger vi forfatteren som har flyttet med sin familie fra storbyen til et småbruk i Kragerø.med et undersøkende (og noen ganger tvilende) blikk skriver Tveitereid om kontrastene mellom det travle livet i byen og det sakte livet på landet.

I begynnelsen fryktet jegat boka skulle handle om hvor mye bedre alt blir bare man flytter på landet, men (heldigvis?) tok jeg feil.

Tveitereid både kritiserer og hyller arbeidet, både det arbeidet han brukte svaert mye tid på i byen før han flyttet, og det fysiske arbeidet på småbruket, det arbeidet han gjør uten å få lønn.

Tveitereid skriver ikke bare om seg og sitt, men kobler egne opplevelser opp mot arbeidets plass i samfunnet.

Det er likevel for det meste snakk om en snever form for lønnet arbeid. Å slå stolper ned i jorda til sauenes

innhegning gjør kroppen sliten på en annen måte enn skrivearbeid foran en skjerm, men hva med alle de menneskene som har et fysisk lønnsarbeid? Tilbringer de gladelig to timer overtid på jobben, tar de også med seg jobben hjem, er fysisk gårdsarbeid på fritiden like appellerende for dem?

Et sted skriver Tveitereid om det skandinaviske arbeidslivet: ”I disse landene kan selv statsråder gå fra jobben klokka fire for å hente i barnehagen!” Jeg som trodde det var motsatt; jo mindre lønn og lavere status yrket ditt har, jo mindre er sannsynligheten for at du bare kan gå fra jobben for å hente barna når du vil!

«Et fritt liv» tar opp viktige ting ved samfunnets jag og mas, men henvender seg til dem som kan velge. Tveitereids drøfting over hva som gir et godt liv utelukker så mange.

Dersom man ønsker å lese en grundigere systemkritikk, om hvorfor (økonomisk) vekst ikke nødvendigvis er et gode, og om hvordan det kan gjøres slik at alle kan leve mindre stressende liv og ta valget om å arbeide mindre, bør man lese en annen bok – og dem er det slettes ikke mangel på.

SAKPROSA «Et fritt liv»

Simen Tveitereid Cappelen Damm