Nytt nådens år

Kristus er nådens ikon, bildet av Den Ene, utstrålingen av Den Absolutte. Hvorfor er noe i det hele tatt til? Hvordan er universet oppstått? Samles alt i tilfeldighetenes uforklarlige Big Bang med evolusjon og naturlig utvalg? Hvorfor er det liv på jorden? Hvorfor vrimler det av levende vesener, planter og dyr på vår planet? Hva er vitsen med et kjapt gjennomført liv – hvis døden er slutten på alt? I all min forgjengelighet er jeg så glad for å høre: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» ( Joh 1, 14). Det guddommelige lys ble et lite barn, Ordet ble menneske, Visdommen hørbar, Sannheten synlig, Kjaerligheten korsfestet, himmelen forente seg med jorden, jorden ble flettet inn i himmelens herlighet, døden ble beseiret i påskeofferets grensesprengende seier, Livets brød og Frelsens kalk blir til synlig sakramentalt naervaer i hver messe. I Kristi herlighets stråleglans får vi leve i kjaerlighet og sannhet, vi skal slippe å mase, stresse og kave. Vi kan senke skuldrene. Vi er elsket. Som vi er. I Ham som kom – og som kommer – for å gjøre alle ting nye.