Up-sjefen om 2018: – Tragisk
Antallet drepte i Agder-trafikken mer enn doblet seg i fjor. Up-sjef for Agder, Øystein Krogstad, sier at alle involverte i trafikksikkerhet må jobbe for å få ned tallene.
10mennesker døde i trafikken i Agder i fjor, mot fire året før. Hva tenker du om økningen?
– Det er en veldig dårlig statistikk, og det er bare et ord å bruke om det: Tragisk. Det er ti for mye, og alle etatene som jobber med dette må brette opp ermene og jobbe for å redusere tallene. Kan du forklare økningen?
– Svingninger mellom årene kan vaere tilfeldig. Og noen ulykker er vanskelig å forebygge, for eksempel de som skjer om natta, og som handler om rus og høy fart. De handler mye om de valgene som bilføreren tar. Hva er hovedårsaken til alle dødsulykkene?
– Hovedårsaken er nok fart og rus. Kombinert med førerfeil. Det er bilfører som velger å kjøre fort eller kjøre i rus, så oppsummert kan vi nok kalle det for førerfeil. Så det er ikke veistandarden som er hovedproblemet?
– Vi får ikke midtrabatter på alle veier i Norge, og veien er som den er mange steder. Det er ikke tilstanden på veien som er den største trusselen, men at det kjøres for fort eller i rus. Så viser statistikken at antallet ulykker går ned på store motorveier med midtdelere. Du nevnte at etatene må jobbe bedre. Hva mer kan gjøres?
– Mer av det samme. UP må bli mer treffsikre, bruke informasjonen som politiet har og luke ut mulige ruskjørere. I år prioriterer vi å holde flere promillekontroller, ved siden av fartskontrollene. Og så bygges det nye veier, og den nye firefelten fra Arendal med midtrabatt vil senke antallet ulykker her. Det viser all statistikk.
Det er flest i aldersgruppa 45–64 av dem som dør i trafikken, og det skjer nesten like ofte som for 25 år siden. Hvorfor er det slik?
– Det er ikke lett å sette fingeren på hvorfor det er slik. Kjører de fortere enn andre, tror de er bedre sjåfører eller er de i tidsklemma? Det er langt på vei en gåte, siden de er i den alderen der de kan roe seg ned og bruke hodet. Har du en teori?
– For 20 år siden var dødeligheten for ungdom veldig høy. De som overlevde er i den utsatte alderen nå, og kan ha tatt med seg kjørestilen sin uten å klare å bli voksen i hodet. Det er en «vandrehistorie» fra 4-5 år siden, men som er helt sann, som sier en del om det. Som du opplevde ute i felt?
– Nei, som jeg er blitt fortalt. Men det skjedde på riksvei 9 til Hovden. En mann kom kjørende oppover i en stor fin bil på vei til påskeferie, og fikk 5000 i forelegg for fart. På vei ned etter ferien ble han tatt igjen, og fikk 6500 kroner i bot. Og da spør han, «hvor mange prikker har jeg egentlig nå?». Bøtesatsene har gått opp med 20–25 prosent, men vi skriver ut like mange bøter som før. Så det har ikke noen stor effekt. Det er prikkene som gjelder, og frykten for å miste lappen.
Ser vi stort på det, så er det stadig faerre som dør i trafikken, selv om 108 mistet livet i 2018. Så utviklingen går da riktig vei?
– Ja, vi har en positiv utvikling. Men vi har et ønske om å bryte den magiske 100-grensen nasjonalt. Det må vi ha som en klar ambisjon i år. Og selv om det er et godt delmål, så kan vi ikke vaere fornøyde før tallet er null.
Antallet trafikkdrepte er på vei nedover, men tallet på alvorlig skadede er stabilt. Hva sier det oss?
– Bilene har blitt bedre, og en nyere bilpark vil alltid vaere positivt. Mennesker som døde i ulykker før, overlever oftere nå, men blir heller hardt skadet. Nyere biler absorberer trykket i en ulykke mye bedre.
Fra 1. januar gir dere to prikker i førerkortet for bruk av mobiltelefonen under kjøring. Dette er noe du har ivret etter lenge? en prat med Abid Raja (V) om dette under Nyttårsaksjonen for noen år siden da han lurte på hva mer vi kunne gjøre. Jeg er glad for at det nå er på plass. – Mobilbruk er et stort problem?
– I et betydelig antall trafikkulykker er bruk av mobil medvirkende. Her er det nok også store mørketall. Det tar vekk oppmerksomheten, og forskning har vist at å vaere opptatt av mobilen tilsvarer en promille på 0,8 – 1. Årvåkenheten reduseres, og da blir det gjort feil i trafikken. Alle hadde reagert om bilføreren plutselig hadde jekket seg en pils.
Du sier at årvåkenheten går ned. Hva da med skjermen på dashbordet som bare blir større og større på nye biler?
– Det blir som en tv-skjerm, og jeg har snakket med 18–19-åringer som sier at de sitter og «ser på tv» når de er ute og kjører. Det er et stort spørsmål til produsenter og importører, og de må tenke seg om når det gjelder skjermene og informasjonen som vises der. Skjermen trekker oppmerksomheten din bort fra veien. Erfarer du dette selv?
– Jeg får opp bilder og nyheter i tekst i min bil, og jeg stiller spørsmål ved om all denne informasjonen er sunn og nødvendig. I våre dager skal det meste digitaliseres og tilgjengeliggjøres, og i denne sammenhengen synes jeg det blir et stort dilemma.
Du holder appell under Nyttårsaksjonen torsdag kveld. Hva er budskapet ditt der?
– Det blir å takke alle etatene som er involvert i arbeidet med trafikksikkerhet, og at de må fortsette med det gode arbeidet. Alle disse gjør en viktig innsats for å få ulykkesstatistikken ned. Og så er det viktig at alle tar ansvar og sier ifra når man hører at folk tar lett på å kjøre med promille eller bruke mobiltelefonen.