Fædrelandsvennen

Jeg tror ikke min nye snusfrie utgave kommer til å forbedre absolutt alt i mitt liv.

Bartek Kaminski, skuespille­r og skribent

- BARTEK KAMINSKI Bartek er 40 år, fra Kristiansa­nd, men bor i Oslo og er skuespille­r ved Nationalth­eateret. Singel småbarnsfa­r som på hverdager spiser frokost mens bikkja ser på. Liker kultur. Og komper.

Siste halvåret har jeg faktisk klart å trene jevnlig, og har ikke lenger det på lista mi. Nyttårs-lista som på en eller annen måte skal gjøre meg til et bedre og sunnere menneske. Jeg gikk på trening fordi det var onsdag og da pleier jeg å trene, og det eneste jeg tenkte på var om jeg skulle høre på musikk eller en podcast om smittsomme sykdommer mens jeg trente. Jeg vet, det høres rart ut, men podcasten «This podcast will kill you» er både morsom og laererik. To utrolig sjarmerend­e bakteriolo­gi-studenter forteller om alle mulige slags sykdommer. Man laerer seg forskjelle­n på epidemi og pandemi, DNA og RNA og hundrevis av andre ting om sykdommer som har tatt livet av millioner av mennesker. Veldig gøy. Eller interessan­t er vel et mer riktig ord (nytt nyttårsfor­sett - velg ord med omhu).

●●Uansett – jeg klarte egentlig ikke helt å bestemme meg, men ble istedenfor litt for opptatt av å se på folk som jeg visste hadde satt seg et nytt mål for året, og var godt gang med sitt store løfte til seg selv. Jeg har ikke tenkt å si noe negativt om dem, absolutt ikke. Det er tøft å sette igang, og det tok meg noen uker før jeg selv klarte å finne en treningsry­tme som passet meg. Så alle disse optimisten­e hadde min sympati. Unntatt en.

●●Han var den type mann, unnskyld treningspe­rson (nyttårsfor­sett – ikke generalise­r kjønn) som skrek høyt mens han løftet vekter. I veldig nytt treningstø­y. Sjekket musklene sine i speilet før, under og etter hvert løft. Og som konsekvent glemte å tørke vekk sin kraftige svette fra benkene. Jeg håpet han ville gå på en sprekk, ikke ulikt den sprekken han jevnlig viste til resten av gymmen under ulike øvelser.

●●Misforstå meg rett – jeg har ingenting imot svette eller stønning og grynting mens man trener. Det er liksom det man skal. Jeg svetter og stønner som alle andre. Men noen klarer å gjøre selv det feil. Og det er jo litt rart (nyttårsfor­sett – bruk andre ord enn rart). Eller merkelig enerverend­e.

●●Nyttårsfor­sett er ikke en ny oppfinnels­e. I gamle Babylon, på nyåret, lovet mennesker å gi tilbake ting de hadde lånt og betale sin gjeld. Det er jo sympatisk. Og samvittigh­etsfullt. I romerriket begynte man året ved å avgi løfter til guden Janus, som januar er oppkalt etter. Janus er ellers kjent for å vaere guden med to ansikter, en som ser inn i fortiden og en som ser mot fremtiden. Så det høres jo logisk ut. Vi kjemper på en måte mot vårt gamle jeg med disse løftene, med ønske om å bli en forbedret utgave av oss selv en gang i fremtiden. Og så skal den nye utgaven liksom fikse alt annet.

●●En av mine største seire var å slutte å røyke. Jeg kjøpte boken «Endelig røykfri» og etter å ha lest den, klarte jeg å slutte å røyke. I to uker. Tre år senere klarte jeg det på ordentlig. En dag bestemte jeg meg for at jeg ikke var en røyker lenger, men en snuser. Så jeg kjøpte snus isteden. I år skal jeg slutte å snuse. Jeg klarte det i høst i tre uker. Og klarer det igjen, i februar. Når januar-presset er forbi, og stønne-svette fyren har sluttet.

●●Jeg tror ikke min nye snusfrie utgave kommer til å forbedre absolutt alt i mitt liv. Det trenger han ikke. Han kommer kanskje til å ha litt mer penger. Men han kommer fremdeles til å måtte stønne og svette seg gjennom livet, gå på en ufrivillig sprekk, og kanskje bli litt klokere på sykdommer og epidemier. (nyttårsfor­sett – ta vaksiner. Alle vaksiner.)

●●Lykke til alle sammen!

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway