Skål tom kasse – suksessenskal vaere sikret
De 225 millioner kronene Tore Hansen-tangens Vikingkonsern fikk i gevinst i 2008, er mer enn brukt opp. Men nå skal avtaler vaere inngått som sikrer økonomisk suksess. Til grunn ligger en egenutviklet, industriell varmepumpe.
– Vi har brukt opp hele gevinsten fra salget av V-tech i 2008, og mer til – ja, mer enn vi burde ha brukt. 2018 var en konstant kamp for å overleve. Men om et par uker har vi solgt aksjer for 150 millioner kroner. Innen to-tre måneder har vi et globalt partnerskap med en av verdens ti største industrigrupperinger. Gjelden er refinansiert; i januar/februar er vi ikke lenger avhengig av norsk bankvesen. Det blir den største dagen i mitt liv! sier Tore Hansen-tangen (77).
Teknologiinvestoren med shippingbakgrunn kontrollerer flere selskaper med Viking i navnet. I romjulen stemplet et forsinket 2017-regnskap fra hovedselskapet, Viking Holding AS, inn i Brønnøysund. Nedskriving av lån til 60 prosent eide Viking Heat Engines AS hadde sendt resultatet før skatt ned til 45 millioner røde kroner.
Men Tore Hansen-tangen er i perlehumør.
– Jeg er usigelig stolt av det vi har fått til. Vi er det firmaet i Norge som kan gjøre mest for å nå utslippsmålene i Paris-avtalen. Vår teknologi alene kan redusere verdens Co2-utslipp med én prosent. Ser vi på det Norge må redusere sine utslipp med, kan vi besørge 20–30 prosent! erklaerer han.
AAS OG ANDRESEN
– Hva mer kan sies om salget av aksjer for 150 millioner?
– At det dreier seg om eksisterende aksjer som min familie og jeg eier, altså ikke en emisjon. Jeg kan ikke opplyse om kjøper ennå, svarer Hansen-tangen.
– Betyr det at du selger kontrollen?
– Ikke nødvendigvis. Men det skal penger inn i systemet også.
– Den fallerte krafthandleren Einar Aas eier 22,1 prosent av aksjene i Viking Heat Engines AS. Har dere fått noen henvendelse fra bostyret?
– Nei, fastslår Tore HansenTangen.
– I 2015 lånte Johan H. Andresens selskap Ferd 100 millioner kroner til Viking Heat Engines AS. Lånet har forlengst forfalt, uten å bli innfridd. Hva skjer?
– Vi har inngått en tilleggsavtale og har fått frist fram til 31. januar med å gjøre opp. Det skjer. Og det må jeg si: Ferd har oppført seg eksemplarisk, svarer samme mann.
Så legger han til:
– Apropos finanser: Vi er innvilget 30 millioner euro (300 mill. NOK, red.anm.) i lån fra den europeiske investeringsbanken. Så langt har vi fått ut seks millioner euro; resten er koblet opp til konkrete salgsmål. Men vi har ikke hatt penger til å produsere maskiner.
INDUSTRIELL VARMEPUMPE
Teknologien Hansen-tangen viser til og er så stolt av, ligger i Viking Heat Engines AS. Men det dreier seg ikke om Craftengine, som omdanner varmtvann til elektrisitet, derimot om Heatbooster – en industriell varmepumpe.
Tor Hodne, daglig leder i Viking Heat Engines, forklarer:
– Store deler av industrien trenger vann på 100–200 grader til varme- og tørkeprosesser. I andre land enn Norge kommer nødvendig energi normalt fra olje, gass eller kull. Når prosessene er sluttført, holder spillvarmen typisk 80–100 grader. Der kommer Heatbooster inn, eller mer presist: kompressoren i Heatbooster. Med tilførsel av én del elektrisitet, varmer den fire deler vann opp igjen til 160 grader. Dermed kan vannet resirkuleres. Behovet for å brenne olje, gass eller kull reduseres dramatisk.
– Hvor ligger trikset?
– I kompressoren, designet for høy temperatur og med kvaliteter den er alene om i markedet. Jeg må bare innrømme: At vi utviklet kompressoren under arbeidet med Craftengine og Heatbooster, er ren flaks! humrer Tore Hansen-tangen.
Når Faedrelandsvennen ønsker konkret info om navn og kontrakter som skal redde Viking-selskapene fra en trist, finansiell skjebne, hentes teknisk direktør Geir Robstad i Viking Heat Engines inn. Deretter forklarer trioen i fellesskap:
– Dry Ficiensy er et Eu-tiltak under Horizon 2020-paraplyen som dreier seg om nettopp høytemperatur, industrielle varmepumper. Vårt første bidrag er åtte kompressorer til den østerrikske mursteinprodusenten Wienerberger, som brenner gass i dag. Heatbooster skal redusere energibehovet med 85 prosent og bedre bunnlinjen med 15 prosent. For oss representerer Wienerberger alene et potensial på 500 maskiner, opplyser de.
Robstad trekker fram et annet case:
– Vi blir demopartner for stålindustrien ved å levere kompressorer til et av Arcelormittals anlegg i Nord-spania nå til våren. Arcelor er verdens største stålprodusent og forbruker enorme energimengder.
NØKKELLANDET TYSKLAND
– Det er også et Eu-tiltak. Hvordan bearbeides de rent kommersielle markedene?
– Vi har 10–15 ansatte her i Kristiansand og like mange i nøkkelmarkedet Tyskland. Der er grønne prosjekter av den typen vi bidrar til, sikret finansiering, inkludert 45–55 prosent subsidier. Når det industrielle partnerskapet er på plass i løpet av to-tre måneder, får vi en kraftig markedskapasitet, fremholder Tore Hansen-tangen.
Han trekker en parallell:
– En varmepumpe med én MW kapasitet koster 250.000 euro å bygge. Skal solpaneler benyttes til å spare inn like mye CO2, trengs 15.500 paneler til en samlet kostnad av 8,5 millioner euro. Ser vi på vindturbiner, blir kostnaden 1,7 millioner euro.
– Hva ligger til grunn av energikostnader for slike beregninger?
– Gjennomsnittet av europeisk el-kraft-produksjon, svarer Tor Hodne.