Null likes.

En gang fikk jeg null likes på Facebook. Jeg byttet profilbilde uten at noen i hele verden – det vil si de rundt 500 jeg av ulike grunner hadde innledet et digitalt avstandsforhold til – brydde seg det minste. Heldigvis kom jeg meg over skuffelsen etter hvert, men da min datter (gratulerer med dagen, forresten!) ved en tilfeldighet oppdaget dette, gispet hun forskrekket: «Stakkar!». Blikket hun sendte meg var ektefølt, og levnet ingen tvil om hvilken fryktelig skjebne som hadde rammet meg. Noen år senere registrerer jeg at tilbakemeldinger i form av tomler, hjerter og smilefjes fortsatt betyr noe. Da jeg omsider dristet meg til å bytte profilbilde igjen, fikk jeg til min store glede anstendige 86 likes. Det er til å leve med. Men den imponerende økningen kan selvsagt ha mest å gjøre med at kona også var med på bildet ...