UIA vil opp i verdenseliten
Åtte superraske datamaskiner skal bringe UIA opp i forskningseliten på kunstig intelligens. Universitetet har bevilget 20 millioner kroner til maskinene og skal skape et senter, House of CAIR, som skal samle forskere fra hele verden.
– House of CAIR skal bli et kraftsenter som skal samle forskere fra hele verden. Målet vårt er å skape et ideelt miljø for å ta de neste store stegene innenfor kunstig intelligens.
Det sier Ole-christoffer Granmo, som er professor og direktør for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitetet i Agder.
Nå tar universitetet et nytt steg og etablerer et internasjonalt senter, House of CAIR. Og ambisjonen er skyhøy.
For med innkjøp og sammensetting av en såkalt superdatamaskin, er målet å bli blant de største i verden innen regnekapasitet.
20 MILLIONER
UIA har bevilget 20 millioner kroner til å kjøpe åtte superraske maskiner, som skal kobles sammen til en stor superdatamaskin.
Den første «boksen» til 2,5 millioner kroner er på plass i Grimstad, mens to er klare for installeringen. Ytterligere fem skal bestilles og vaere på plass i år.
– En slik sammensatt superdatamaskin vil vaere i toppsjiktet i verden. Vi vil få rikelig med data og regnekraft, og dette er en enorm investering i kunstig intelligens for forskere og naeringslivet, sier Granmo.
Han viser til prosjektet Top500 som rangerer de 500 kraftigste datasystemene i verden. Ifølge Granmo vil Uias superdatamaskin snuse på en topp-ti-plassering.
Førsteplassen har en Ibm-maskin i USA, som er rundt ti ganger raskere.
STORE AKTØRER
Men forskerne vil trenge gode datasett for å gjøre bruk av regnekraften og få maskinene til å laere selv. Her kommer bedriftene inn, som Cair-huset ønsker et tett samarbeid med.
Uia-professoren trekker fram Agder Energi og Sørlandet sykehus som aktører på Sørlandet som allerede jobber med kunstig intelligens.
– Helse er et satsingsområde der det ligge store muligheter. Man kan for eksempel mate superdatamaskinen med all forskning innen et felt, som med sin store regnekraft kan forstå informasjonen og sette sammen deler av den på en intelligent måte. Slik kan ulike medisinske funn settes i sammenheng og bidra til å gi svar om alvorlige sykdommer, eller sette sammen «puslespillbitene» og bidra til nye medisinske funn, sier han.
Granmo sier at naeringslivet har en stor mulighet for å bruke kunstig intelligens til automatisering, og til å lage scenarioer eller løse oppgaver bedre enn mennesker kan. For å nevne noe.