Barnet i krybben – hvem var han?

Luk.2, 40-52

Vi hører ikke mer om han som ble født på en så oppsiktsvekkende måte i en stall i Betlehem en gang rundt år null, før det har gått 12 år. Da forteller hans mor en historie til Lukas, en opplevelse hun har gjemt inni seg som en skatt og tenkt mye på, selv om hun ikke helt forstår hva som skjedde.

Familien var som vanlig i Jerusalem og feiret påske, og 12-åringen deres var med. Men da de skulle hjem, ble han igjen i tempelet uten at foreldrene visste det. De trodde han var sammen med andre i reisefølget, og først da de hadde gått en dagsmarsj på hjemveien uten at de fant ham, begynte de å bli redde. De snudde og fant ham der i tempelet. Der satt han blant laererne, hørte på dem og stilte spørsmål, og han vakte oppmerksomhet fordi han virket så klok og forstandig. Foreldrene hadde nok blandete følelser da de så ham der – midtpunkt i en flokk av eldre menn og nasjonens klokeste hoder. De pustet lettet ut, og samtidig fikk tre dagers redsel utløp da moren snakket strengt til ham og spurte om han var klar over hva han hadde utsatt dem for. Men barnet ble forundret: «Hvorfor ble dere redde? Skjønte dere ikke at jeg var her, i min Fars hus?» Det er som om han utfordrer moren: «Maria - du som fikk beskjed av Guds engel, du som ble gravid ved den hellige ånds kraft, du som var midt i alt det ekstraordinaere som skjedde da du fødte meg – du av alle måtte vel vite at Gud er min Far, og at det er i Guds hus jeg er aller mest hjemme!!» Likevel reiste han seg opp og ble med dem hjem. Han gikk lydig tilbake til rollen som et menneskebarn. Han fortsatte å vaere en god sønn, bror, nabo og beboer i Nasaret. Og han fortsatte å utmerke seg som klok og forstandig, og var alt i alt til glede for Gud og mennesker, forteller en stolt mor Maria til

Lukas.