Helfo i mitt hjerte

Alderdommen er av naturen noe snakkesalig – og den finner stadig nye og overraskende måter å uttrykke seg på.

●●Men heldigvis skjer det også innimellom at den byr på gledelige overraskelser. Og da blir man gjerne oppildnet til å meddele seg slik at også andre skal få del i ens gleder og oppmuntringer. Her følger en slik meddelelse.

Den venter ikke for lenge som venter på noe godt, sies det. I dette tilfelle kom det gode ganske så overraskende – og det faktisk på årets siste dag. For å belyse den uventede glede, må jeg gi leseren litt innsikt i mine helseplager – heldigvis beskjedne sådanne.

Her i våres måtte jeg søke profesjonell hjelp for å bli kvitt noen irriterende nerveplager i ansiktet. Takket vaere en innsiktsfull fysioterapeuts hjelp, ordnet det seg greit etter en tid. For så å si sette kronen på verket, må nevnes at jeg like før jul så måtte sette meg i tannlegestolen.

Til sammen ble det såpass mange kroner av dette at jeg fra vårt alles gode vesen Helfo mottok brev om at jeg hadde «oppnådd frikort for helsetjenester egenandelstak 2 for 2018». Beløpsgrensen var oversteget med 80 kroner, men de pengene ville rett nok Helfo beholde selv. Det var for lite å «surre» med, noe jeg selvsagt er enig i.

En hyggelig overraskelse dette, for så vidt - ettersom jeg ikke var klar over at det fantes et slikt Egenandelstak 2 som jeg kunne stange hodet i. En hyggelig hilsen likevel å få ved juletider. Brevet fra Helfo var forresten forfattet

22. desember og så overbelastet som Posten var i anledning høytiden, var det ikke å vente at det glade budskap kom meg i hende før ved 11.30-tiden mandag 31. de-

sember. Minuset er at da var det i beste fall like før stengetid både hos fysioterapeuter og tannleger. Lite å hente der, altså.

Med vel 12 timer igjen av 2018 var det også knapt med tid for å rekke «opphold ved rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak» og «behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus» som også kunne regnes inn under de godkjente egenandeler.

Men like fullt: at det finnes en offentlig etat som på en så overbevisende måte demonstrerer sin gode vilje, var til stor glede for meg – selv om det unektelig var i siste liten. En sunn latter er uansett en fin egenandel å ha med seg – ikke minst ved et årsskifte.

Ellers – ja, et litt høytidsstemt sitat er kanskje på sin plass? For eksempel da fra Shakespears Hamlet der Polonius har følgende replikk: «Selv om dette er galskap, er det likevel system i den.»