Se med nye øyne

Apg.26, 19-23

Saul het en vel ansett jøde i Jerusalem. Han var en dyktig skriftlaerd og ivrig i tjenesten for å beskytte jødedommen og forsvare Gud slik han viste seg i de gamle skriftene. Den nye sekten med dem som fulgte Jesus var han opptatt av å utrydde. Hans oppgave ble å forfølge dem og fengsle dem.

Men plutselig forandret det seg. Jesus, som da hadde forlatt livet på jorda, stoppet ham på en dramatisk måte og snakket ham til rette. Det må ha vaert både skremmende og dyptgripende. For plutselig så Saul noe annet i de velkjente skriftene. Vi kan vel si at han så lyset! Og livet ble totalt forandret. For det første forandret han navn og ble til Paulus. Nå var det han som forkynte den nye troa med iver og glød, og nå var det han som ble forfulgt og fengslet – mange ganger. Men for hver rettssak eller høring han ble hanket inn til, fikk han snakket om Jesus. Og han pekte inn i skriftene som jødene holdt så høyt, og viste dem at alt som var skjedd med Jesus, stemte med dem. «Jeg forkynner ikke noe nytt,» sa han. «Jeg sier bare det Moses og profetene har sagt før meg.»

Paulus er et eksempel på at det går an å ta feil, selv om en studerer skriftene nøye. Det går an å ta feil også når vi hører på forkynnere vi ser opp til eller hører til i en sammenheng der alle mener det samme. Og det går an å oppdage noe nytt i det som har stått der hele tiden. Til det trenger vi lyset ovenfra. Vi trenger at Jesus selv, ved sin hellige Ånd veileder oss til det som er rett. Det gjelder å se etter Jesus og hans sinnelag, enten vi leser det gamle eller det nye testamente.