Ville kaste sin egen bokserie
Gorm Helge Rudschinat ville kaste bøkene han skrev da han var alkoholiker. Nå har han likevel gitt ut serien om høvdingdatter Vilje fra Høvåg.
– De første seks bøkene skrev jeg i min mest forfyllede periode mellom 1999 og 2001. Derfor var jeg sikker på at dette var helt raeva og bare til å kaste, sier Gorm Helge Grønli Rudschinat der han sitter på kjøkkenet på Bronseplassen i Høvåg.
Femten år etter at han la flaska på hylla, og etter mye bearbeidelse kom denne uka romanen «Reisen» ut. Dette er den syvende og siste i «Sagaen om Vilje Gormsdatter» som har kommet ut i løpet av de siste to årene.
– Jeg hadde ikke skrevet bøkene i fylla, men jeg gikk inn i en skikkelig tung periode akkurat da de ble ferdige. Derfor hadde jeg glemt hele historien, sier 75-åringen. Det var ekskona Eli Solgaard som overtalte ham til å ta fram igjen manuskriptene.
SEX’N DRUGS
– Jeg hadde jo lest dem mye mer enn du hadde, sier Eli Solgaard som er innom eksmannens kjøkken for å hente noe. De to har vaert skilt siden 1995 og bor nå i hvert sitt hus på Bronseplassen.
– Så måtte jeg ta det fram igjen og se på det på nytt. Jeg skriver jo som en gris, så jeg måtte gå grundig gjennom det på nytt for at hver setning skulle flyte. Det har blitt en historie med sex, drugs and rock’n roll, men det hele er historisk riktig. Jeg har jo holdt på med vikingtida i 30 år, sier Rudschinat og ser ut på Bronseplassen hvor det hver sommer er vikingmarked.
LUFTWAFFE
Rudschinat har skrevet et par bøker før. «Sjamanens hest» kom i 1988 og tar handlingen fra Høvåg/ Kristiansands-området i steinalderen, mens «Min fars krig» kom i 2015. Den handler om faren som var tysk jagerflypilot under krigen.
Også sagaen om Vilje Gormsdatter er sterkt lokalt forankret: Den starter med at høvdingdatteren blir bortført mens hun er på eggsanking i Høvåg, og den ender med at hun er jarlekone på Otraneset (Oddernes).
Og selv om hovedpersonene i romanene er fiktive, er mange virkelige personer også med. Handlingen er lagt til perioden 920 - 944, og folk som Eirik Blodøks og Kjøtve den rike dukker opp. Den berømte gull- og sølvskatten som ble funnet i Landvik i 1981 er også med, og leserne blir dessuten med på plyndringstokt til Italia.
«VIKINGS»
– Røverhistorier?
– Ja visst! Men det er historisk riktig alt sammen, og tilbakemeldingene fra de som har lest bøkene er veldig gode. Nå er utfordringen å få gjort det kjent at disse bøkene finnes og er til salgs, sier Rudschinat.
– Dette skulle vel vaere et populaert emne i tida, med oppmerksomheten rundt denne tv-serien «Vikings» for eksempel?
– Høh. Jeg så de to første episodene av den, men så klarte jeg ikke mer. Det er ikke mye der som er historisk riktig. De kunne nesten like gjerne satt horn på hjelmene, fnyser Gorm Helge Grønli Rudschinat. (Som kjent hadde vikingene aldri horn på hjelmene).
Rudschinat har ingen planer om å gi seg med forfatterskapet. I skuffen har han en selvbiografisk roman om oppveksten på Sørlandet i perioden 1957-65.
– Da skal du få se på greier, sier han.