Stortinget bestemmer – nå er vi grundig lei!
Regjeringens vedtak om å ta ut bare en ulveflokk inne i ulvesona overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker.
Med denne avgjørelsen gjør regjeringa og statsminister Erna Solberg en del av Norge om til et ulvereservat. Det er et tillitsbrudd.
8. januar har derfor Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen skog, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norges Jegerog Fiskerforbund, Norsk Almenningsforbund og Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk samlet seg om et felles fakkeltog i Oslo mot regjeringens rovdyrpolitikk.
Rovdyrdebatten er krevende og har mange avveininger. Disse avveiningene ble veid opp mot hverandre da det i august 2016 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget som sa hvor det skulle vaere ulv, antall og hvordan det skal forvaltes når bestandsmålene ble nådd. Forvaltning er viktig for å ivareta et stort mangfold av interesser og holde konfliktnivået nede.
Antall ulv i Norge har økt de siste årene og vaert langt over det Stortinget har bestemt. Allikevel har regjeringen på mange vis vegret seg for å ta ut et tilstrekkelig antall til å oppfylle forliket. Det førte til at et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KRF i 2017 sa at de IKKE ønsket at ulvesonen skal utvikles til et ulvereservat, og at det fortsatt skal vaere rom for lokal naeringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen på samme måte som i andre distrikter.
Våre kollegaer og medborgere som bor og lever inne i ulvesona har fram til nå hatt et betydelig sterkere rovdyrtrykk enn her på Agder. De har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene. Bruken av skogen og fjellet til fritid og naering er viktig for svaert mange bygdesamfunn, og mange har allerede mistet rettigheter til beite og jakt på egen eiendom.
For landbrukets del skaper det- te også problemer utenfor sona, fordi en økende ulvebestand vil føre til flere streifulv som angriper beitedyr i beiteområder over hele landet. Høyt rovdyrtrykk gjør det vanskelig å drive naering i utmarka. Spesielt tydelig er dette i den delen av sona som ligger i Hedmark fylke. Her er bruken av utmarksbeite i praksis er avviklet, bestanden av elg er kraftig redusert, frustrasjonen er stor og mange føler på en stor utrygghet.
Skal ulveforliket vaere verdt mer enn papiret det er skrevet på, og norsk rovdyrpolitikk beholde et snev av troverdighet, kan ikke denne beslutningen bli stående.
Vi er grundig lei – og derfor er budskapet 8. januar at regjeringa må forstå at det er Stortinget som bestemmer. Aust-agder Bondelag v/fylkesleder Knut Erik Ulltveit
Vest-agder Bondelag v/fylkesleder Tor Erik Leland
Aust-agder Bonde- og Småbrukarlag v/fylkesleder Kjell Gunnar Blakstad Vest-agder Bonde- og Småbrukarlag v/fylkesleder Rune Jansen
Aust-agder Sau og Geit v/fylkesleder Kåre Blålid Vest-agder Sau og Geit v/fylkesleder Sven Haughom
Aust-agder Jeger og Fisk v/fylkesleder Thor Harald Ottersland
Vest-agder Jeger og Fisk v/fylkesleder Svein Ommund Mosfjell
At-skog v/styreleder Olav Veum ikke minst opplaeringsloven i skolen, at vi som samfunn uten motforestillinger skal respektere religionsfriheten, tros og livssynsmangfoldet.
Religionene oppfordrer til vold og massedrap, død over de som forlater troen, guddommelige lover skal erstatte menneskeskapte ordninger, demokratiet og det humane samfunn skal avskaffes, de religiøst ulydige skal tortureres og pines til evig tid. De som ikke hater mor og far og som ikke forlater kone og barn er ikke verdige til å følge den religiøse diktator – osv., osv. Samfunnets skoleordning krever at elevene skal ha «respekt for religiøse verdier». Stortinget verdsetter de samme «verdiene» så høyt at det bevilges hundrevis millioner kroner hvert år til dette absurde blendverk. I dette bildet blir Jehovas Vitner for flisespikkeri å regne.