Ublidt møte med Søgne og Songdalen barnevern
Høsten 2018 tok jeg kontakt med Søgne og Songdalen barnevern (S/S Bv) med ønske om å få vedtatt et besøkshjemtiltak for avlastning.
Utgangspunktet var at jeg har forsøkt å finne ulike løsninger privat for å få til en slik ordning, dessverre uten hell. Jeg er alenemor til et barn som per definisjon er et barn med spesielle behov, diagnostisert med ADHD. Mitt liv handler i hovedsak om å vaere mamma, i tillegg til å ha full jobb. Alenetid og «voksentid» er bare noe jeg drømmer om, men som jeg kjenner et påtrengende behov for rent helsemessig.
Barnet mitt har alltid vaert et krevende barn og trenger oppfølging i form av grensesetting, korrigering, oppmerksomhet og tilstedevaerelse på et noe høyere plan. Når jeg da er helt alene om å stå i dette, så blir jo behovet for avlastning reellt. eg har i lengre tid kjent meg sliten. Så sliten at jeg nå kjenner på depressive symptomer. Jeg har imidlertid fått oppleve at møtet med Søgne og Songdalen Bv skulle vise seg å bli noe kinkig, og jeg opplever meg helt og holdent motarbeidet allerede fra første møte.
Jeg har tidligere fått besøkshjemtiltak i barnevernets regi,
Jriktignok i to andre kommuner vi har bodd i, og opplevd utelukkende imøtekommende saksbehandlere som har ønsket å hjelpe, som har evnet å se de faktiske forhold, og som ikke minst har innehatt den viktigste evnen i arbeid med mennesker; å ha evne til å kunne legge et godt og positivt grunnlag for samarbeid/kommunikasjon og å ha evne til å kunne møte et menneske i en sårbar situasjon, og som ber om hjelp/ støtte fordi det ikke finnes et reelt nettverk rundt å be om hjelp i fra. tter flere møter med S/S Bv(hvor jeg argumenterer for og bekrefter mitt behov for avlasting), opplever jeg å bli møtt med kun negativ holdning. Jeg opplever en absolutt forutinntatt, firkantet og lite imøtekommende fortolkning av problemstillingen jeg fremlegger.
De peker allerede i første møte på bl. a. innstramminger, lovverk å forholde seg til og at besøkshjem er et dyrt tiltak. Alle slags begrunnelser unntatt en vurdering av menneskelige hensyn og behov i vår faktiske situasjon. Har S/S Bv ut i fra pålagt press ovenifra om å overholde budsjetter, sett seg nødt til å behandle «frivillige brukere» av barnevernet på en slik vemmelig måte at de føler seg mer utslåtte etter å ha sendt en søknad om hjelp, enn det de var i utgangspunktet? Eller er dette uttrykk for en destruktiv ukultur som legger svaert uheldige føringer for både adferd, yrkesutøvelse og forvaltning hos ansatte i Søgne og Songdalen Bv?
Ikke tar de nevneverdig hensyn til tidligere journal og dokumentert behov for avlastning. Heller
Eikke vil de undersøke en såkalt bekymringsmelding som ble sendt inn fra en bekjent, som på våre vegne er bekymret dersom søknaden om besøkshjemtiltak skulle bli avslått. eg ber om et møte med ledelsen i S/S Bv for å evt. kunne komme med relevante tilleggsopplysninger ifht. det jeg opplever som uriktig behandling av min søknad om besøkshjemtiltak. Ledelsen bekrefter innstramminger og sier at besøkshjemtiltak er et dyrt tiltak. Jeg forteller leder at jeg nå er så sliten at jeg kjenner på depressive symptomer, og at dette kjennes tungt. Ledelsen på sin side kommer med et noe friskt forslag, og ber meg vurdere å gå ned i stilling dersom jeg er så sliten. Er det i det hele tatt legitimt i 2018 å kunne si dette til en alenemor?
Møtet avrundes av ledelsen med det jeg ser på som en direkte trussel; «Du vil jo få et vedtak på dette. Og nå er det jo slik at vi i barnevernet kan finne at det eventuelt også er andre tiltak som vi ser som mer hensiktsmessige for familien gjennom vår vurdering enn nettopp et besøkshjemtiltak…og at da er det opp til deg,
Jom du vil følge dette eventuelle tiltaket opp frivillig, eller at vi går inn og bestemmer at du skal følge opp dette eventuelle tiltaket….». Jeg klarer å la vaere, men bare så vidt, å spørre om dette er en trussel, men det er jo i all hovedsak hva det er. Denne opplevelsen er ganske tung for meg å oppleve som enkeltstående individ oppimot en etat, en etat som ser ut til å velge å problematisere når jeg kun ber om hjelp fordi jeg i utgangspunktet er sliten. En problematiserende fremtoning sammen med en gitt (altfor) stor makt (personlig mening), kan komme til å utgjøre en farlig kombinasjon, med et potensielt stort skadepotensiale. Tenker da på enkeltsaker fremstilt i media. Og nå har jeg selv fått en personlig smakebit av barnevernets negative og problematiserende side. Av barnevernets maktposisjon.
Og den er lite smakfull.