❞ Stuene til folk burde handle om mer enn image.
Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør
-D et er mange gode bøker her, da, sa interiør s ty listen Carolina Ljung på selveste Dagsrevyen, mens hun snudde innsiden ut på bøkene i hylla. Hun tok blant annet ut forfatterne Ken Follett og Dan Brown så allerede her vil noen litteraturkyndige sia t hun er langt ute å kjøre.
●●Men saken handlet fint lite om litteratur, til å handle om litteratur. Det handlet om å gjøre det pent og rent i stua, på tross av bokhylla. Og det siste i innredningsverdenen nå altså: bøkene bak-fram. Så slipper du et kaos med farger og papir og titler som bryter med helhetsinntrykket. Det er trender fanget opp fra Ikea, fra flere boligbloggere og influensere på interiørfeltet. Før har de tidligere bedt oss sortere etter farge på coveret, men nå er det også ut.
●●Det er lett å skyte dette ned, og det er like lett å tenke at dette er ment som sånn glimt-i-øyet reportasje fra Dagsrevyen, som det sikkert var. Men det har nok skapt litt engasjement og det har garantert vaert fnyst foraktfullt på nesa i mange norske stuer med rotete bokhyller og i stuer helt uten bokhyller. Det er en ikke-sak, lik- som. Bare at det er en sak. For det er viktig at vi holder opp en offentlighet i Norge som dyrker kunnskap, vesentlighet og oppbyggelige verdier for å si det ordentlig pompøst, og tar avstand fra grunnleggende overfladiskhet og dumskap.
●●Og vi har altså i Norge nå en offentlighet, kanskje til og med parallell virkelighet for mange av oss, med bloggere på mote, klaer, livsstil, hverdagsliv, trening og interiør som lager scenarier fjernt for mange – men veldig, veldig naert og viktig for kanskje like mange. Etter hvert. Det er en skog av dem. Og for oss som er litt oppe i årene og holder på med små og grå liv, så er det en helt uoversiktlig masse av premissleverandører som holder på tull og tøys. Og noen av dem – ganske mange – tjener store penger på det. De opererer på snap og insta og Youtube og gudvethvor, og bare en sjelden gang løftes de fram i en slags felles offentlighet – som den i Dagsrevyen tross alt fortsatt kanskje kan sies å vaere. ●●For vet du hvilke youtubere barna eller tenåringene dine følger og hvilke verdier eller livsanskuelser som holdes fram der? De sitter med nesa nede i mobilen sin hele tiden og det er ikke sikkert at de hører så mye på folk som leser bøker.
●●Barn, unge og unge voksne har en verden av kjendiser og meningsytrere som legger premisser og laerer som laerer bort hva de mener er riktige liv og viktige liv, og på en og to og tre kan du selv skape deg ditt image. Det handler det nemlig mye om – image.
●●Stuene til folk burde handle om mer enn image. Det burde fortelle noe om hvem som bor der og hva de holder på med og baere preg av hva de synes er viktig. Familiebilder, kunst, bøker, symaskin, smart-tv eller Playstation, treningssykkel eller strikketøy. Det burde vaere sjel der. Personlighet. Selv om det ikke harmonerer helt med fargepaletten og helhetsinntrykket. Det er lett å mene det. Bøker og kunst har lenge vaert status og skrytevegger, det er nok så, men rot kan ikke vaere beveggrunnen for å velge vekk verdier, kunst eller kultur. Sjel.
●●Det er bare så sjelden vi får sagt det til dem det gjelder, det er så sjelden vi trenger gjennom til denne verdenen av bloggere og influensere. For sagt til dem at «Hei, er det du holder på med viktig? Eller riktig? Holder du på med ting som bringer verden framover?».
●●Nå skal jo ikke alle gjøre det, og underholdningsindustrien kan også vaere både meningsfull, kunnskapsrik, smart og morsom. Eller bare gøy. Men deler av den bruker tid på tull og på tøys og forfekter verdier det er viktig vi diskuterer med dem fra tid til annen. Holde opp et speil for dem som forteller hvor tomt mye av det er. Verdier eller forbilder som kan vaere nesten usunne for folk flest. Om hvordan vi skal se ut og ha det og alt sånn. Eller som at vi for eksempel skal snu ryggen til kunnskapssøken. Vende bøkene feil vei. Da er verden ikke bare bak-fram, men helt opp-ned.