Fvns forfeilede kritikk

Den 10.01.19 blir det forslaget jeg står i spissen for i Høyres programkomité prøvd sablet ned av leder-kommentaren i Fvn.

Fvn påpeker for det første noe veldig viktig. Det er viktig og legitimt å diskutere kulturprioritering opp mot andre presserende kommunale oppgaver.

Men Fvn tar feil når de skriver at folkevalgte ikke burde «låse seg» og ha «størst mulig handlefrihet». Underforstått at vi ikke burde binde oss opp i programmet til å si kategorisk nei eller låse oss til en bestemt posisjon. Skulle man ta den linjen helt ut og hatt størst mulig handlefrihet, kunne vi jo latt vaere å vedta programmer, og virkelig stå helt fritt. Slik fungerer det selvsagt ikke. Det vet også Fvn.

For politikk handler jo nettopp om å vise frem standpunkter. Hva man ønsker å gjøre og hva man ikke ønsker å gjøre.

SV sa for eksempel før forrige valg kategorisk nei til parkeringshus under torvet, bandt gruppen, og fratok den således handlefriheten. Det kunne kanskje kommet opp forslag som gjorde at SV gikk for, for eksempel at kun el-biler skulle kunne parkere der, men de gjorde det likevel: de sa kategorisk nei. Eller fra vårt eget forslag til program: Høyres programkomité ønsker blant annet å låse handlingsfriheten til den neste bystyregruppen når det kommer til byvekstavtale, for her ønsker en enstemmig programkomité å si ja til en byvekstavtale. Det samme med eiendomsskatten: den er det i Høyres forslag til program ikke handlingsrom for å sette opp, hvis noen representanter skulle falle for fristelsen til å ønske det, selv om vi ikke nøyaktig vet hvordan økonomien utvikler seg.

Poenget er at en diskusjon om man burde binde en gruppe til et konkret forslag for en periode eller ikke, er helt feil ende å begynne diskusjonen i, og en avledningsmanøver. Jeg skjønner at det er fristende å angripe forslaget ved å ta fokus bort fra saken, men faktum er at partiene allerede i dag i stor utstrekning binder seg til konkrete prioriteringer, og det kommer de til å fortsette med det.

For det er det politikk handler om: vise frem prioriteringene sine og jobbe for høyest mulig oppslutning.

Men så over til realitetene, som er det viktigste å diskutere. Det kan godt tenkes at forslaget

❞ Fvn tar feil når de skriver at folkevalgte ikke burde «låse seg» og ha «størst mulig handlefrihet».

er noe spisst og kategorisk. Forslaget er ikke endelig og skal behandles av programkomiteen på nytt. Poenget er å sende et signal. Flertallet synes investeringsnivået til kulturog museumsbygg har kommet opp på et høyt nivå innevaerende periode og med den stramme kommuneøkonomien som er forespeilet fremover er det saerdeles viktig at styringspartiet Høyre sender ut konkrete signaler på hva vi ønsker å prioritere. Flertallet synes at hvis man bruker en halv milliard på de tre omtalte prosjektene, som er gode og må gjennomføres, så burde det vaere stopp i kommende periode. Det er en konkret prioritering som danner grunnlaget for en god og ansvarlig økonomisk politikk, og det er det viktig å vise frem for velgerne.