Kongens tale – et viktig svar mot mobbing
Kongen vår sa på fjorårets siste dag: «Som voksne har vi et saerlig ansvar for hvordan vi omgås hverandre. Det er vi som gjennom vår atferd viser hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre.»
Inyttårstalenåret før sa kongen: «Jeg har snakket mye om mobbing gjennom årenes løp, og jeg har ikke tenkt å gi meg. For tenk hva det kunne bety om vi bare bestemte oss for at i Norge skal vi ikke mobbe hverandre».
En kan spørre seg: Er kongen naiv når han lurer på om vi bare kan bestemme oss for å vaere snille, vennlige og vise god atferd mot hverandre som rollemodeller for barn og unge?
Jeg mener kongen vår rører ved kjernen i store og viktige temaer som burde berøre oss alle. an løfter frem holdninger som i langt større grad burde vaert fremme i mobbedebattene på samfunnsnivå i politikken, på personalrommet og i hvert enkelt hjem: Hvordan tar vi ansvar for vår egen måte å vaere på, hvordan vi snakker til og om hverandre og hvordan vi håndterer følelser som oppstår når vi er sinte, uenige, fortvilte, ensomme og utrygge.
Det er ganske utrolig hvordan vi voksne forventer mye fra barn og unge når de står midt oppi vanskelig situasjoner, i forhold
Htil hva vi forventer av voksne. Ikke minst når vi vet at de er fullstendig avhengig av veiledning og støtte fra voksne for å finne ut av dette livet, av relasjoner, av posisjoner og både egne og andre følelser og følelsesuttrykk. Når mobbing skjer er de sosiale prosessene på avveie, og følelser på ville veier. Det å finne sin plass i en gruppe, få til leken, skjønne de sosiale kodene, finne språket, skjønne følelser både hos seg selv og andre er utfordrende og en del av det å mestre livet. Det er her de voksne som rollemodeller er avgjørende, og ikke minst hvordan voksne leder, støtter og veileder barn og unge i dette livsmestringsprosjektet. Vi har ulike oppfatninger av hva det vil si å «oppføre oss ordentlig mot hverandre». Barn er forskjellige, akkurat som voksne er det. Vi har ulike genetiske disposisjoner, ulike oppvekstsvilkår og erfaringer som danner grunnlaget for våre styrker og sårbarheter.
Men uavhengig av forskjeller er det noe som er felles for alle barn og unge, så vel som voksne: Behovet for å høre til, vaere en del av fellesskapet. Der mobbing skjer blir ikke dette grunnleggende behovet oppfylt. Å oppføre seg ordentlig når vi snakker om mobbing betyr at: Politikere går foran som gode rollemodeller når de er uenige og viser barn og unge hvordan det går an å vaere uenige om en sak og allikevel oppføre seg ordentlig mot hverandre. For laereren betyr det å oppføre seg ordentlig og ikke gå forbi når et barn eller en ungdom blir utsatt for mobbing, ta ledelsen i klasserommet og legge vekt på å legge til rette for inkluderende fellesskap. Rope høyt «ja» til det han eller hun vil ha mer av, og si «stopp» når for eksempel mobbing skjer. For skoleledelsen betyr det et vedvarende fokus på tydelige og godt kommuniserte forventninger, rutiner og strukturer for å fange opp og følge opp mobbing.
Forsvar og selvsikkerhet er noe av mobbeløsningenes verste fiende. Da betyr det å oppføre seg ordentlig at alle voksne som er involvert er rause, interessert og åpne for ulike perspektiver og opplevelser. Målet blir da alltid knyttet opp til barnets beste som prinsipp. Noen ganger må da både forsvarstalen og de skråsikre meningene vike for å gi rom for at mobbing aldri vil bli løst med «quick-fix»-metoder. oppføre seg ordentlighandler også om foreldres evne til å hjelpe barn og unge til å finne ut av og forstå relasjoner, ikke minst de som
Åutfordrer. Da blir det viktig hvordan nabo-familien blir omtalt, hvordan de selv løser utfordringer som rollemodeller for barna, hva de tillater, hva de ser forbi og hva de sier et tydelig stopp til.
Vi klare ikke alltid å oppføre oss ordentlig. Noen ganger går det galt. Vi både sier og gjør dumme ting. Sånn er livet, og sånn er det å vaere menneske. Men også det å feile er en viktig del av livsmestringsprosjektet i politikk, skole og hjem. Da er kunsten å ta et skritt tilbake, stoppe opp for noen ganger å be om unnskyldning og prøve om igjen. Det å oppføre seg ordentlige er ikke å vaere perfekt. Det handler om å vaere klar over at vi øver og øver på å finne ut av det med oss selv og med andre.