Svar om eiendomsskatt

Roy Gyberg fra Fagforbundet skrev i sitt innlegg på nyåret at eiendomsskatt bidrar til bedre kommunale tjenester.

●●Han er uenig i at eiendomsskatten er grunnleggende urettferdig og usosial og mener denne ikke rammer den jevne mann og kvinne.

I Norge har vi høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Og det er bra! Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves rettferdig.

I september la vi i Huseiernes Landsforbund, sammen med Samfunnsøkonomisk analyse, fram en omfattende rapport om bokostnadene i norske kommuner. Rapporten viser kostnadsforskjeller på over 65.500 kroner, og dersom renten settes opp, vil bokostnadene øke enda mer. Og ser vi på utviklingen i de ulike delene av bokostnadene, er det eiendomsskatten som har økt mest de siste syv årene.

Størrelsen på skatten som pålegges eiere av eget hjem har ingen sammenheng med eierens be- talingsevne. Eiendomsskatten er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad. Derfor fremstår skatten som dårlig egnet til å utjevne forskjeller. Slik urettferdighet rammer vanlige folk og familier, og saerlig de med lav inntekt.

Kommunene har og stor frihet til selv å velge hvordan verdien på boligen skal fastsettes, noe som skaper tilfeldige forskjeller mellom innbyggerne kommuner imellom, men aller verst mellom skatteytere i samme kommune. Noen opplever å få eiendomsskatt på hundehus, andre på en falleferdig løe. Andre opplever at store svakheter i eiendoms matrikkelen gir en feilvurdering av eiendomsskatten. Vanlige lønnsmottagere med høy skattemoral og vilje til å bidra mye til det store fellesskapet fortjener ikke å bli behandlet slik.

Norske kommuner har rekordoverskudd grunnet eiendomsskatten og bygger store pengebinger. Som alltid er det oss forbrukere og arbeidstagere med vanlige inntekter som betaler gildet. Eiendomsskatt er en av mange potensielle inntektskilder for kommunene, ja, men inntektsmidlene er ikke øremerket og går inn i budsjettet på samme måte som andre inntekter.

Hele 8 av 10 nordmenn bor i hjem husholdningen eier selv, noe som er verdifullt for både individ og fellesskap. Det skaper trygghet og uavhengighet for folk og familier og verdien av dette er stor for samfunnet.

Gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester gir boligeiere 219 milliarder kroner i omsetning i ulike naeringer, og sysselsetter 179.000 årsverk, ifølge en analyse fra 2018. Det fremstår ganske så arrogant å påstå at uten eiendomsskatten i tillegg, kan dette svekke kommuneøkonomien og øke ulikhetene.

Eiendomsskatten har regelrett blitt en sovepute for lokalpolitikerne. Istedenfor å vaere opptatt av nøktern pengebruk og prioriteringer, har det blitt enkelt å skyve regningene over på innbyggerne. Det syns vi Fagforbundet bør vaere klar over.